Når kan du begynne å bygge?
Fra rammetillatelse til byggestart: signaturene som må inn før kommunen gir IG, trinnvis igangsetting – og hva det koster å grave for tidlig.
Av Petter Lund, byggingeniør · Sist oppdatert
Hva betyr det å få IG?
Før du begynner å grave eller bygge, må kommunen ha gitt deg tillatelse til å starte. Den tillatelsen heter igangsettingstillatelse, og på byggeplassen kalles den IG. Den er aktuell når byggesaken behandles trinnvis etter pbl § 21-2. Først kommer rammetillatelsen, deretter én eller flere igangsettingstillatelser. Hvis du søker i ett trinn, ligger IG-en i selve tillatelsen, og du kan sette i gang når vedtaket foreligger.
Kommunen skal behandle søknaden om igangsettingstillatelse innen tre uker (pbl § 21-7). Fristen løper fra søknaden er mottatt, men forlenges med tiden det tar å rette mangler (SAK10 § 7-2). Har kommunen ikke avgjort søknaden innen fristen, kan tiltaket settes i gang.
IG kan gis for hele tiltaket eller for deler av det. I større prosjekter er trinnvis igangsetting vanlig, med grunn- og betongarbeid først og deretter bygg og tekniske fag. Det gjør at du kommer tidligere i gang på tomta. Kostnaden er som regel ett gebyr per trinn etter kommunens regulativ.
Hva må være på plass først?
Tre ting skal være i orden før kommunen kan gi deg IG, og du kan ikke sette i gang før IG er gitt (pbl § 21-2). Vilkårene i rammetillatelsen må være oppfylt. Ansvarsretten må være belagt og kontrollomfanget avklart. Hvis andre myndigheter har en rolle i saken, må også deres tillatelser foreligge.
Det er som regel vilkårene i rammetillatelsen som stopper saken. Det kan gjelde avkjørselstillatelse fra veieier, tilkoblingsvilkår fra kommunalteknikk, geoteknisk vurdering av grunnen eller tinglyst rett over naboeiendommen. Dette er egne prosesser med egne behandlingstider, og byggesaksavdelingen har ikke ansvaret for dem.
Kontrollomfanget følger av SAK10 kapittel 14. Obligatorisk uavhengig kontroll gjelder fuktsikring ved søknadspliktig bygging av våtrom i boliger og lufttetthet i nye boliger (SAK10 § 14-2). Kontrollomfanget skal være avklart når du søker om IG. Uavhengig kontroll av prosjekteringen skal være erklært ved IG, mens ansvarsrett for kontroll av utførelsen må være erklært senest før midlertidig brukstillatelse eller ferdigattest. Kontrollforetaket bør likevel være på plass før arbeidet det skal kontrollere, starter.
IG gir deg heller ikke mer enn det du faktisk har søkt om. Hvis du skal rigge på naboeiendommen, stenge fortauet midlertidig eller arbeide utenfor egen tomtegrense, trenger du egne tillatelser. De gis ofte av en annen etat med egen behandlingstid.
Gjennomføringsplanen og ansvarsretten
Gjennomføringsplanen er kommunens oversikt over saken din (SAK10 § 5-3). Den viser ansvarsområdene fordelt på funksjonene søker, prosjekterende, utførende og kontrollerende. For hvert område står tiltaksklasse, hvilke foretak som har ansvaret, og hvor langt de er kommet. Planen skal følge søknaden ved rammetillatelse, igangsettingstillatelse, endringstillatelse, midlertidig brukstillatelse og ferdigattest.
Planen bygger på erklæringene. Foretakene erklærer ansvarsrett i saken, og etter hvert leverer de samsvarserklæringer for prosjektering og utførelse. Disse erklæringene sendes likevel ikke til kommunen. De blir liggende hos ansvarlig søker og foretakene og kan kreves fremlagt ved tilsyn.
I praksis har ansvarlig søker derfor et arkivansvar gjennom hele prosjektet. Hvis erklæringene mangler når ferdigattesten skal søkes, hjelper det lite at arbeidet er gjort riktig.
En mangel går igjen i mange saker. Ansvarsområdene i planen dekker ikke hele tiltaket. Alle fag står oppført, men ingen har tatt ansvaret for utvendig VA frem til kommunal ledning, eller for bygningsfysikk. Kommunen ser det raskt, fordi gjennomføringsplanen nettopp er en liste over hva som er dekket, og hva som ikke er det.
Må foretaket ha sentral godkjenning?
Sentral godkjenning er det Direktoratet for byggkvalitet som administrerer, etter SAK10 kapittel 13. Godkjenningen gjelder for et fagområde, en funksjon og en tiltaksklasse. Den gis for tre år av gangen, og de godkjente foretakene ligger i et offentlig register du kan søke i.
Ordningen er frivillig. Et foretak kan erklære ansvarsrett i den enkelte byggesaken uten sentral godkjenning. Betingelsen er at kvalifikasjonskravene i SAK10 kapittel 11 er oppfylt. Det gjelder utdanningsnivå etter § 11-3 og relevant praksis etter § 11-4, tilpasset funksjon og tiltaksklasse. Kommunen fører tilsyn med at kravene faktisk er oppfylt, og kan avslå eller trekke tilbake ansvarsretten.
For deg som tiltakshaver er dette et praktisk spørsmål, ikke et prinsipielt. Sentral godkjenning gjør det raskt å sjekke at foretaket har dokumenterte kvalifikasjoner. At foretaket ikke har den, er likevel ikke i seg selv et tegn på problemer. Du kan heller spørre om foretaket har erklært ansvarsrett i lignende tiltak i samme tiltaksklasse, og be om et saksnummer du kan slå opp.
Ansvarsretten gjelder per sak. Et foretak med sentral godkjenning skal uansett erklære ansvarsrett i din byggesak. Godkjenningen dokumenterer kvalifikasjoner, den er ikke en tillatelse.
Fra byggeplassen: å starte før IG er gitt
Situasjonen er som regel den samme. Grunnentreprenøren har tre ledige uker, været er tørt, og IG-en «kommer uansett». Da blir det gravd. Deretter tar en nabo bilder, eller kommunen kommer på tilsyn, og kommunen gir pålegg om stans etter pbl kapittel 32.
Gebyret er sjelden den største kostnaden, selv om overtredelsesgebyr etter pbl § 32-8 og SAK10 kapittel 16 kan bli stort. Det som koster mest, er at prosjektet står stille mens saken behandles. Når du får fortsette, er maskinene flyttet til andre jobber. Kommunen følger også saken din tettere fra da av, også når ferdigattesten skal vurderes.
Det som faktisk holder fremdriften, er enklere rutinearbeid. Du bør sette en dato for når siste ansvarserklæring skal være signert, og legge den to uker før planlagt oppstart. IG-søknaden er ikke ferdig når den er skrevet, men når siste underentreprenør har signert. Den signaturen er den eneste delen av prosessen du ikke styrer selv.
Endringer underveis krever endringssøknad, ikke bare en avtale på byggeplassen. Det gjelder hvis du flytter en vegg, endrer takform eller bytter fasadekledning på en måte som berører det du fikk tillatelse til. Endringen skal inn i gjennomføringsplanen og på oppdaterte tegninger. Endringer som først blir kjent ved ferdigattest, er den nest vanligste grunnen til at attesten blir forsinket.
Det minst kjente punktet er at IG gitt for trinn 1 bare gjelder trinn 1. Når grunnarbeidet er ferdig og forskalingen skal i gang, er du over i nytt trinn med ny søknad. Jeg har sett prosjekter stå med ferdig utgravd tomt i tre uker fordi ingen hadde sendt IG for trinn 2 mens graveren arbeidet.
Sjekk dette før du sender søknaden
Alle vilkår i rammetillatelsen er dokumentert oppfylt, med vedlegg. Det holder ikke å skrive at noe er «avklart» i søknadsteksten.
Ansvarsretten er erklært for alle fag som skal starte i dette trinnet, og gjennomføringsplanen er oppdatert uten åpne felter for dem.
Kontrollomfanget er avklart, og uavhengig kontroll av prosjekteringen er erklært der SAK10 § 14-2 krever uavhengig kontroll.
Tillatelser fra andre myndigheter ligger ved som vedlegg. Avkjørsel, utslipp, vei og VA behandles ikke av byggesak, og kommunen venter ikke på dem for deg.
Hvis tiltaket er delt i trinn, vet du hvilket trinn som kommer neste gang, og hvilke foretak som må ha signert før den søknaden kan sendes.
Spørsmål og svar
Hvor lang tid tar en igangsettingstillatelse?
Kommunen skal behandle søknaden innen tre uker (pbl § 21-7). Fristen løper fra søknaden er mottatt, men forlenges med tiden det tar å rette mangler (SAK10 § 7-2). Har kommunen ikke avgjort søknaden innen fristen, kan tiltaket settes i gang.
Kan jeg få igangsettingstillatelse i flere trinn?
Ja. Trinnvis igangsetting er vanlig, gjerne med grunn- og betongarbeid først og deretter bygg og tekniske fag. Hvert trinn krever egen søknad og som regel eget gebyr etter kommunens regulativ.
Hva skjer om jeg starter uten igangsettingstillatelse?
Da bygger du ulovlig. Kommunen kan gi pålegg om stans og retting etter pbl kapittel 32, og ilegge overtredelsesgebyr etter § 32-8. Den reelle kostnaden er som regel stansen, ikke gebyret.
Må foretakene ha sentral godkjenning?
Nei, ordningen er frivillig. Foretaket kan erklære ansvarsrett i den enkelte saken, så lenge kvalifikasjonskravene i SAK10 kapittel 11 er oppfylt. Sentral godkjenning gis for tre år av gangen og administreres av Direktoratet for byggkvalitet.
Hva er en gjennomføringsplan?
Det er ansvarlig søkers oversikt over ansvarsområdene, fordelt på funksjon og tiltaksklasse (SAK10 § 5-3). Den viser hvilke foretak som har ansvaret og hvor langt de er kommet, og den følger søknaden ved ramme, IG, endring, midlertidig brukstillatelse og ferdigattest.
Sender jeg samsvarserklæringene til kommunen?
Nei. Erklæringene ligger til grunn for gjennomføringsplanen, men blir liggende hos ansvarlig søker og foretakene. Kommunen kan kreve dem fremlagt ved tilsyn.
Trenger jeg uavhengig kontroll?
Obligatorisk uavhengig kontroll gjelder fuktsikring ved søknadspliktig bygging av våtrom i boliger og lufttetthet i nye boliger (SAK10 § 14-2). I tiltaksklasse 2 og 3 kommer flere kontrollområder i tillegg. Kontrollomfanget må være avklart før du kan få igangsettingstillatelse.
Hva gjør jeg om et foretak trekker seg midt i prosjektet?
Da må ansvarsretten dekkes av et nytt foretak, og gjennomføringsplanen oppdateres og sendes kommunen. Arbeidet innenfor det ansvarsområdet skal ikke fortsette før erklæringen er på plass.
Artikkelen er generell informasjon og erstatter ikke en konkret vurdering av ditt tiltak. Kommunen avgjør den enkelte byggesaken.