Byggesøknad i Drammen kommune

I 2025 brukte Drammen kommune i snitt 54 dager på byggesøknader med tolv ukers frist, mot 40 i landet. Det er blant annet rammesøknader, saker som krever dispensasjon eller uttalelse fra andre myndigheter, og saker med ansvarlig søker der naboene har merknader.

Kommunen ba om mer dokumentasjon i 279 av 626 søknader. Det er 45 prosent, mot 38 prosent i landet. Fristen begynner ikke å løpe før søknaden er komplett, så hver runde med mangler forlenger saken. Det er den ventetiden en komplett byggesøknad sparer deg for.

157 av 757 behandlede søknader tok lenger tid enn fristen loven setter.

14,3 prosent av søknadene som ble innvilget, trengte dispensasjon fra planen. I landet var andelen 19,4 prosent.

Drammen deler gebyret i to. Grunngebyret påløper uansett, mens tiltaksgebyret følger tiltakstypen. Elektronisk søknad koster 3 640 kr i grunngebyr, papir eller e-post koster 5 460 kr. Det er 1 820 kr i ren straffeporto for å styre unna den digitale løsningen. Den regningen slipper du helt.

For et tilbygg eller en garasje etter pbl § 20-4 lander du på 10 920 kr + 3 640 kr = 14 560 kr. Tilsvarende tiltak ligger på rundt 8 260 kr i Oslo. Med grunngebyr betaler du 11 120 kr i Asker og 14 385 kr i Lier, mens Bærum tar 32 400 kr pluss grunngebyr. Drammen ligger altså i øvre midtsjikt: Dyrere enn Oslo og Asker, omtrent på linje med Lier, og langt under Bærum.

Frittliggende bygg har én sats for hele § 20-4-spennet. En garasje, bod eller et uthus inntil 70 m² BRA i én etasje koster 10 920 kr i tiltaksgebyr (§ 3-7-3 a), enten det er 30 eller 65 m². Går du over 70 m², er du ute av § 20-4 og trenger ansvarlige foretak.

Dispensasjon etter pbl kap. 19 koster 18 200 kr per forhold (§ 3.3.1 c). Bare for tiltak som ellers er fritatt fra søknad, er satsen 14 560 kr. Gebyret påløper uansett utfall. Du betaler for behandlingen, ikke for et ja.

Drammen kommune oppgir ingen gjennomsnittlig saksbehandlingstid på nettsidene sine. Du kan planlegge etter fristene i pbl § 21-7, og etter tallene kommunen rapporterer til SSB.

Treukersfristen gjelder tiltak etter pbl § 20-4. Men den holder bare når to vilkår er oppfylt samtidig: Tiltaket følger bestemmelsene, og ingen annen myndighet skal gi samtykke eller uttale seg (pbl § 21-7 tredje ledd). Nabomerknader tar ikke en § 20-4-sak ut av treukersløpet. Er begge vilkårene oppfylt og kommunen bommer på fristen, regnes tillatelsen som gitt.

Treukersfristen faller nok bort oftere enn den holder. Ett dispensasjonsbehov eller én uttalelse fra Statsforvalteren, vegmyndighet eller Bane NOR flytter saken din over i tolvukersløpet. I saker med ansvarlig søker gjør også én nabomerknad det.

Og fristen løper ikke mens søknaden er ufullstendig. Ber kommunen om mer dokumentasjon, kommer tiden du bruker på å rette opp, i tillegg. Det er slik en sak blir fire måneder i stedet for tre uker. Ikke fordi kommunen er treg, men fordi søknaden manglet noe fra dag én.

Etter flere år som byggingeniør i drift og som tømrer på byggeplass er det de samme feilene som går igjen. De har som regel lite med paragrafene å gjøre.

Utnyttelsesgraden. Folk leser pbl § 20-4, ser at et tilbygg på 50 m² er unntatt ansvarlig søker, og tegner i vei. Så viser det seg at reguleringsplanen for eiendommen har en %-BYA. Huset, garasjen og plattingen har allerede spist den opp. Da trenger du dispensasjon, som koster 18 200 kr per forhold i Drammen (§ 3.3.1 c), og saken går over på tolv ukers frist. Drammen kommune gjentar dette i alle veilederne sine av en grunn. Sjekk BYA i kartløsningen til kommunen før du tegner, ikke etter.

Situasjonsplanen. Den vanligste mangelmeldingen du får, er en situasjonsplan uten målsatte avstander til nabogrense, vei og bygg. En plan uten mål er ingen plan, det er en skisse — og med den begynner ikke fristen å løpe.

Nabovarselet. Sender du varsel uten kvittering, eller søker du før merknadsfristen er ute, blir søknaden avvist. Ta det formelt fra starten.

Snitt og fasader i målestokk. Håndskisser går sjelden gjennom. Vil du kjøre søknaden selv, tegner vi dette som eget oppdrag.

Ferdigattesten. Dette er den dyreste glemselen vi ser. Ferdigattest er gratis innen fem år, men koster 3 640 kr etterpå. Folk oppdager det gjerne først når huset skal selges og megleren spør. Sett en påminnelse den dagen du får tillatelsen.

Kvikkleire. Kommunen har en egen veileder for dette, og store deler av Drammensdalen og løsmasseområdene langs elva ligger i kartlagte kvikkleiresoner. Ligger tomta di i eller nær en slik sone, må du dokumentere områdestabilitet etter TEK17 kap. 7. Da trenger du en geoteknisk vurdering fra et foretak med den kompetansen. Kravet gjelder også for ellers enkle tiltak etter pbl § 20-4. Dette er nok den lokale faktoren som oftest velter budsjettet på en garasje i Drammen.

Jernbane. Sørlandsbanen, Bergensbanen og Vestfoldbanen går gjennom kommunen. Ligger tomta di innenfor avstandskravet, er Bane NOR annen myndighet etter pbl § 21-7, og treukersfristen faller bort av seg selv.

Kulturminner og verneverdig bebyggelse. Du må søke på SEFRAK-registrerte bygninger når tiltaket endrer karakteren på bygget. Det gjelder også der tiltaket ellers ville vært unntatt. Solcelleanlegg er en typisk felle: På ordinær bebyggelse er det normalt unntatt, på verneverdig bebyggelse er det søknadspliktig i Drammen. Det treffer særlig Bragernes og Strømsø. Sjekk Kulturminnesøk før du bestiller anlegget.

Konnerud. Kommunen har en egen retningslinje for Konnerud som begrenser utbygging i området. Har du eiendom der, må du sjekke den retningslinjen før alt annet.

Overvann. Fortetting og tette flater er et tema i Drammen. Kommunen setter derfor ofte som vilkår at du håndterer overvannet på egen grunn. Det finnes en egen veileder med dokumentasjonskravene.

Radon. Gjør du om tilleggsdel til hoveddel, slår radonkravet i TEK17 § 13-5 inn. Sammen med kravene til romhøyde, rømningsvei og dagslys er det her de fleste kjellerstuene stopper — ikke i selve søknaden.

Skal du grave, må du sende en egen gravemelding. Det er et selvstendig løp ved siden av byggesaken.

Skal du bygge på eller ta i bruk kjelleren, trenger du som regel de gamle tegningene som grunnlag for søknaden. Drammen har lagt byggesaksarkivet åpent ut på nett, og mye av det kan du laste ned selv. Slik lå arkivet da vi brukte det i egne saker i september 2026.

Saker fra 2020 og senere finner du i kommunens innsyn. Søk på gårds- og bruksnummer, gjerne sammen med tiltakstypen, for eksempel «tilbygg» eller «garasje».

Eldre saker ligger i lista «Plan og bygg før 2020» i samme løsning. Der ligger også arkivene fra de gamle kommunene, blant annet Svelvik.

Én ting forvirrer nesten alle: Du søker på dagens gårds- og bruksnummer, men de gamle dokumentene bruker ofte det gamle. En eiendom i tidligere Svelvik kan stå med et helt annet nummer i de gamle papirene. Det er likevel samme eiendom.

Mange eldre dokumenter er skannede bilder uten tekst. Du kan lese dem, men du kan ikke søke i dem. Finner du ingen brukbare tegninger, kan vi måle opp huset med 3D-skanner før søknaden.

Nettversjonen av kapitlene i kommuneplanbestemmelsene på Drammens nettsider var ikke oppdatert da vi sjekket i september 2026. Den rettede PDF-en som samme side lenker til, og planregisteret under plan 20210007, har den gjeldende teksten.

Forskjellen er ikke bare kosmetisk. I punkt 3.3.1 e står det «bokstav a og d» i nettversjonen, mens gjeldende tekst sier «a, d og g» etter en retting i desember 2025. Sjekker du bestemmelsene selv, bør du derfor bruke PDF-en eller planregisteret.

Unntaket i SAK10 § 3-1 c lar deg søke selv om en bruksendring fra tilleggsdel til hoveddel. Det dekker imidlertid bare selve bruksendringen. Endrer du samtidig fasaden på en måte som krever søknad, for eksempel med et nytt vindu, faller saken utenfor unntaket.

I en forhåndskonferanse i 2026 la Drammen kommune til grunn at en slik kombinert sak krever ansvarlige foretak. Da må noen ha ansvaret for søknaden, prosjekteringen og utførelsen.

Rollen som ansvarlig søker kan vi ta i tiltaksklasse 1. Prosjektering og utførelse må dekkes av andre foretak, for eksempel byggmesteren som gjør jobben.

Som regel, ja. En forhåndskonferanse koster 1 820 kr skriftlig og 3 640 kr muntlig for tiltak uten krav om ansvar etter gebyrregulativet for 2026. Krever tiltaket ansvarlige foretak, er satsene 5 460 kr skriftlig og 7 280 kr muntlig, og opptil 14 560 kr ved høy kompleksitet (§ 3.6). Kommunen har samtidig en gratis veiledningsplikt etter forvaltningsloven § 11.

Et avgrenset spørsmål på e-post blir derfor som regel besvart uten gebyr. Be gjerne uttrykkelig om beskjed før behandling hvis kommunen mener henvendelsen koster noe. Forhåndskonferansen lønner seg først når saken trenger en bred, dokumentert avklaring.

Drammen har ingen egen søknadsportal. Kommunen viser til de godkjente digitale løsningene i oversikten til DiBK på dibk.no. Fra 1. september 2026 må alle søknader fra profesjonelle aktører, der det er krav om ansvarlig foretak, sendes gjennom en godkjent digital løsning.

Kravet gjelder foreløpig ikke tiltakshavere og selvbyggere. Som privatperson kan du fortsatt sende søknaden selv — på e-post til kommunepost@drammen.kommune.no, per post, eller gjennom skjemaløsningen til kommunen. Men husk at papir og e-post koster 5 460 kr i grunngebyr mot 3 640 kr elektronisk.

Tiltak etter pbl § 20-4 og SAK10 § 3-1 leverer vi komplett søknad for. Det gjelder tilbygg der verken BRA eller BYA går over 50 m². Det gjelder også frittliggende bygning inntil 70 m² i én etasje som ikke skal brukes til beboelse. Dessuten frittliggende boligbygning inntil 30 m² BRA uten kjeller og maks 4,5 m (gjelder ikke med pipe), og bruksendring fra tilleggsdel til hoveddel innenfor én bruksenhet. Vi leverer også tegninger, byggeledelse, byggherreombud, SHA-koordinator etter byggherreforskriften § 13 og rådgivning.

Krever tiltaket ansvarlig søker etter pbl § 20-3 — enebolig eller ny boenhet — kan vi være søker i tiltaksklasse 1, med ansvarsretten erklært for den enkelte saken. Prosjekterende og utførende må da være egne foretak, og tiltaksklasse 2 eller høyere tar vi ikke. Ring, så finner vi ut av hvilket løp saken hører hjemme i før du bruker penger på feil spor.

Drammen er nabokommunen vår, men søknaden gjør vi digitalt, som i alle andre kommuner. Du sender bilder og noen mål, gjerne med tommestokken synlig i bildet. Godkjente tegninger henter vi fra kommunens innsyn, og kartet fra kommunen. Så regner vi på BYA før vi tegner. Trenger saken at noen ser på tomta, kommer vi på befaring. Det er billigere for begge parter enn å oppdage BYA-problemet etter at tegningene er ferdige.

Kommunen når du på telefon 32 04 00 00. Du kan bestille et veiledningsmøte på 15 minutter på Knutepunkt Bragernes, Mjøndalen eller Svelvik. Forhåndskonferanse etter pbl § 21-1 bestiller du på nettsidene deres — det er ofte vel anvendt tid i saker med dispensasjon eller kvikkleire.