Ferdigattest — søknad, gamle saker og midlertidig brukstillatelse

Søknadspliktige tiltak skal avsluttes med ferdigattest. Kommunen utsteder den når sluttdokumentasjonen og erklæringen om ferdigstillelse foreligger fra deg eller fra ansvarlig søker (pbl § 21-10 første ledd). Attesten er ingen godkjenning av kvaliteten på arbeidet. Den er heller ingen kontroll av at huset er bra bygget. Den er kommunens bekreftelse på at saken er formelt avsluttet, med den dokumentasjonen regelverket krever.

Kommunen skal utstede ferdigattest innen tre uker etter at kravet er mottatt sammen med nødvendig dokumentasjon (pbl § 21-7). Går fristen ut uten at attesten er utstedt, kan du ta byggverket i bruk. Men saken er fortsatt ikke lukket. Det er ikke det samme som å ha attesten i hånden den dagen du skal selge.

Noen søknadspliktige tiltak avsluttes ikke med ferdigattest i det hele tatt. Etter SAK10 § 8-1 første ledd gjelder det ny eiendom, festegrunn eller arealoverføring. Det gjelder også midlertidige bygninger og anlegg som ikke skal brukes til varig opphold. Og det gjelder skilt- og reklameinnretninger der tillatelsen er gitt for et bestemt tidsrom.

Du får ikke ferdigattest for tiltak det er søkt om før 1. januar 1998. Det står i pbl § 21-10 femte ledd, og det er absolutt. Er huset ditt fra 1974, og byggesaken aldri ble avsluttet, kan du ikke søke deg ut av det. Kommunen har rett og slett ikke hjemmel til å gi deg attesten.

Det betyr ikke at boligen din er ulovlig. Det betyr at ferdigattest ikke er dokumentet som finnes for den saken. Det som finnes, er byggetillatelsen, godkjente tegninger, ferdigmelding eller brukstillatelse fra den gang. Jobben blir da å hente fram det som ligger i arkivet, og beskrive statusen riktig. Ikke å sende en søknad som uansett blir avvist.

Datoen henger sammen med når det ble søkt, ikke med når det ble bygget. Er søknaden sendt i 1997 og huset reist i 1999, gjelder unntaket fortsatt. Er søknaden sendt i februar 1998, gjelder det ikke. Vi sjekker datoen i arkivet før vi konkluderer. Du husker nok byggeåret, men nesten aldri søknadsdatoen.

Det finnes en egen og lettere vei for en stor gruppe saker. Den gjelder deg som søkte om byggetillatelse i perioden fra og med 1. januar 1998 til og med 30. juni 2010, og som fikk midlertidig brukstillatelse. Da skal kommunen utstede ferdigattest (SAK10 § 8-1 sjuende ledd). Betingelsen er én av to. Gjensto det ikke alvorlige forhold, kan et foretak med ansvarsrett for relevant fagområde vurdere og erklære at de gjenstående forholdene er utført i samsvar med byggetillatelsen. Gjensto det bare forhold av mindre betydning, kan du som eier eller tiltakshaver selv erklære at arbeidene er utført i samsvar med byggetillatelsen.

Kommunen avgjør selv om de gjenstående arbeidene er av en slik art at du kan avgi erklæringen. Denne bestemmelsen er grunnen til at mange saker som ser håpløse ut, likevel kan lukkes. Men da må du ha fått midlertidig brukstillatelse, og du må kunne dokumentere hva som gjensto.

Ligger saken din utenfor perioden, eller fikk du aldri midlertidig brukstillatelse, må du tilbake til hovedregelen. Da er det sluttdokumentasjon, oppdatert gjennomføringsplan der det kreves, og samsvarserklæringer fra de ansvarlige foretakene.

Etter sju år på byggeplass er mønsteret ganske fast. Ferdigattesten stopper sjelden på noe stort. Den stopper på plassering. Bygget står 60 cm fra der situasjonsplanen viste, og ingen har målt inn. Har du gjort justeringer i forhold til tillatelsen, krever SAK10 § 8-1 innmålte koordinatverdier eller inntegning på tidligere godkjent situasjonsplan.

Nummer to er samsvarserklæringen fra et foretak som ikke finnes lenger. Rørleggeren er konkurs, tømrerfirmaet er slettet i Brønnøysund, og ingen kan erklære for arbeid de ikke utførte. Kvalifiserer saken din, går veien om § 8-1 sjuende ledd. Ellers må du få et nytt foretak til å vurdere og dokumentere det utførte innenfor sitt ansvarsområde. Det koster, siden noen skal ta ansvaret for noe de ikke har bygget.

Nummer tre er avfall. Krever regelverket avfallsplan eller rapport fra miljøkartlegging (TEK17 § 9-6 og § 9-7), skal du legge ved en sluttrapport. Den skal vise hvordan avfallet faktisk ble disponert. Kvitteringene fra mottaket ble aldri samlet, og de er nesten umulige å rekonstruere fem år etterpå.

Nummer fire er gjennomføringsplanen som aldri ble oppdatert til siste versjon. Foretak byttet underveis, ansvarsområder ble flyttet, og ingen sendte inn ny plan. Da returnerer kommunen søknaden din, siden planen ikke stemmer med erklæringene. Og nummer fem: Uavhengig kontroll av våtrom som skulle vært gjort mens membranen var synlig, og som ingen bestilte.

Vi leverer fritt på tiltak etter pbl § 20-4 og SAK10 § 3-1. Det er tilbygg der verken BRA eller BYA er over 50 m². Det er frittliggende bygning inntil 70 m² i én etasje som ikke skal brukes til beboelse. Det er bruksendring fra tilleggsdel til hoveddel innenfor én bruksenhet. Og det er frittliggende boligbygning inntil 30 m² BRA uten kjeller og med maks 4,5 m høyde. På slike tiltak er du selv søker, og da kan vi sende hele saken for deg.

Krever saken ansvarlig søker etter pbl § 20-3, kan vi ikke ta den rollen. Vi har ikke erklært ansvarsrett for søkerfunksjonen etter SAK10 § 11-4. Det gjelder typiske eneboligsaker med rammetillatelse, gjennomføringsplan og flere ansvarlige foretak. Da hjelper vi deg med arkivgjennomgang, mangelliste, tegninger og forberedelse. Selve søknaden sender du gjennom et foretak med ansvarsrett.

Vi lover deg aldri utfallet. Kommunen kan kreve mer dokumentasjon, føre tilsyn, eller finne at tiltaket ikke er i samsvar med tillatelsen. Vi sier hva vi tror det mest sannsynlige utfallet blir, og hva som skal til. Men avgjørelsen ligger ikke hos oss.