Igangsettingstillatelse — hva IG krever og hvorfor den stopper

Igangsettingstillatelse dukker opp når byggesøknaden din er delt i to. Først kommer rammetillatelsen, så IG. Slike saker er tiltak etter pbl § 20-3, og da er ansvarlig søker et krav. Ansvarlig søker er kommunens kontaktpunkt i saken din. Den rollen svarer for at søknaden er komplett, at ansvarsforholdene er dekket og at gjennomføringsplanen stemmer.

Vi erklærer ansvarsrett som ansvarlig søker i tiltaksklasse 1, per sak etter SAK10 § 11-4. Rollen som prosjekterende eller utførende tar vi aldri, og heller ikke saker i tiltaksklasse 2 eller høyere. Dette er ikke en formalitet vi kunne strukket på. Å opptre i en rolle uten erklært ansvarsrett er ikke lovlig, og det ville satt både deg og prosjektet ditt i en dårlig posisjon.

Som søker går vi gjennom hva som gjenstår før IG, samordner de prosjekterende foretakene og sender søknaden. Prosjekteringen gjør de. Ta kontakt for en avklaring — vi sier fra med én gang dersom saken din ligger utenfor tiltaksklasse 1.

Rammetillatelsen skal avklare det ytre, så langt det er relevant for tiltaket ditt (SAK10 § 6-4). Det gjelder art og formål, størrelse, antall bruksenheter, grad av utnytting og forholdet til plangrunnlaget. Dessuten skal den avklare form, plassering, parkeringsløsninger, uteoppholdsareal og visuell utforming. Så kommer sikkerhet mot fare, forholdet til utvalgte naturtyper og sikkerhet for godkjent veg-, vann-, overvanns- og avløpsløsning. Til slutt skal den avklare behovet for dispensasjon, eventuelt selve søknaden om den, og forholdet til naboene dine.

Poenget med todelingen er fleksibilitet: Du får de ytre rammene avklart før du bruker penger på full detaljprosjektering. Prisen for den fleksibiliteten er at alt på lista faktisk må være avklart. Er noe av det uavklart, kommer det tilbake i IG-fasen — og da har du allerede prosjektert.

IG gis for det enkelte fagområdet, når det er ferdig prosjektert og ansvarsforholdene er på plass. Derfor kan du ende opp med flere igangsettingstillatelser i samme prosjekt: Én for grunnarbeid og fundamentering, én for bygget over bakken, én for de tekniske fagene.

Den vanligste stopperen er et vilkår i rammetillatelsen som ikke er lukket. Vedtaket sier at VA-planen skal være godkjent før igangsettingstillatelse gis. Den setningen har ingen lest siden dagen vedtaket kom. Kommunen leser den. Vi går derfor alltid gjennom vilkårslista linje for linje først. Dette er både den vanligste og den billigste feilen du kan rette.

Nummer to er ansvarsretten. Utførende er gjerne ikke valgt ennå, siden anbudet ikke er avgjort. Men kommunen gir ikke IG for en fase før foretaket som skal utføre den har erklært ansvarsrett. Her mister du uker, hver eneste gang, fordi kontrakt og søknad kjøres etter hverandre i stedet for parallelt.

Nummer tre er de tillatelsene som ikke ligger i byggesaken i det hele tatt. Graveløyve, arbeidsvarslingsplan mot vegeier, tillatelse til å bruke offentlig grunn til rigg. Ingen av dem er noe byggesaksavdelingen nevner. Alle tre stopper oppstarten din like effektivt som et manglende vedtak. Jeg har fulgt prosjekter der graverne sto i to uker fordi arbeidsvarslingsplanen manglet en signatur fra vegeier.

Nummer fire er geoteknikken. Er det stilt krav om geoteknisk vurdering i rammetillatelsen, må den foreligge og være ansvarsbelagt før du starter grunnarbeidet. Den rekkefølgen brytes ofte, siden maskinen står på tomta og koster penger. Det er nok en av de dyreste snarveiene i norsk byggenæring.

Kommunen skal behandle søknaden om igangsettingstillatelse innen tre uker (pbl § 21-7). Er saken ikke avgjort innen fristen, kan du sette i gang. Men fristen løper først fra søknaden er fullstendig, og det er som regel der du havner i diskusjon.

Praktisk betyr det at kvaliteten på søknaden avgjør tempoet mer enn kapasiteten i kommunen gjør. En komplett IG-søknad går gjennom: Lukkede vilkår, riktig gjennomføringsplan og alle erklæringer på plass. Mangler du ett vedlegg, starter ikke fristen i det hele tatt.