TEK17-krav: hva som faktisk må være på plass

TEK17 setter minstekravene til det ferdige byggverket. Kravene gjelder enten tiltaket er søknadspliktig eller ikke. Unntaket i SAK10 § 4-1 gjelder saksbehandlingen, ikke de materielle kravene. En garasje du slipper å søke om, skal fortsatt tilfredsstille TEK17, og ansvaret for det ligger på deg som tiltakshaver.

På eksisterende byggverk følger avgrensningen av pbl § 31-2 første ledd. Ved hovedombygging gjelder kravene for byggverket i sin helhet. Ved øvrige tiltak gjelder relevante krav for de delene av byggverket som tiltaket omfatter. Innreder du kjelleren, er det kjelleren som skal opp på dagens nivå - ikke resten av huset.

Merk baksiden av dette. Er bygget i så dårlig stand at det ellers ikke er forsvarlig å tillate tiltaket, kan kommunen sette vilkår. Da kan den kreve at også andre deler av byggverket oppfyller krav (pbl § 31-2 annet ledd). Det slår sjelden inn i en vanlig kjellersak, men det finnes.

Kravene i forskriften er som hovedregel funksjonskrav. Mange av de konkrete tallene, som 0,6 m for rømningsvindu og regnestykket for dagslys, står i DiBKs veiledning som preaksepterte ytelser. Romhøyden er et unntak: 2,4 m står rett i forskriften. Følger du de preaksepterte ytelsene, er kravet dokumentert oppfylt. Velger du noe annet, må du dokumentere det ved analyse, og den veien er vesentlig dyrere i et småhusprosjekt.

Én bestemmelse gjør at kjellerprosjekter lar seg gjennomføre i eldre boliger: TEK17 § 1-2 åttende ledd. Bruksendrer du fra tilleggsdel til hoveddel eller omvendt innenfor én boenhet, gjelder flere krav ikke. Det er § 12-2, § 12-9, § 12-10 annet ledd, § 13-5 annet og tredje ledd, § 13-8 og § 14-2 til § 14-5.

I klartekst slipper du krav om tilgjengelig boenhet, kravene til bad og toalett og til bod, kravet om radonsperre og tilrettelegging i grunnen, utsynskravet og hele energitiltakspakken. Det er en betydelig lettelse.

Men les hva som ikke står på listen. Rømning (§ 11-13), radongrenseverdien på 200 Bq/m³ (§ 13-5 første ledd), lyd (§ 13-6) og hele fuktkapittelet gjelder fullt ut. Romhøyde (§ 12-7) og dagslys (§ 13-7) gjelder også, men kravene er lettere ved slik bruksendring. Det ser du under. Det er nettopp disse kravene som velter prosjekter.

To vilkår må være oppfylt før du kan bruke unntaket. Rommet ditt må ha tak, vegg eller gulv direkte mot hoveddel i boenheten. Og boligen må ha vært omsøkt før 1. juli 2011. Er huset nyere, faller hele lettelsen bort. Unntaket gjelder dessuten bare innenfor én boenhet. Etablerer du en ny, selvstendig boenhet, er du utenfor bestemmelsen. Da er du samtidig inne i et tiltak som krever ansvarlig søker etter pbl § 20-3.

Rekker ikke § 1-2, finnes det en vei til. Etter pbl § 31-4 kan kommunen gi helt eller delvis unntak fra tekniske krav ved tiltak på eksisterende byggverk. Vilkåret er at det vurderes forsvarlig ut fra sikkerhet, helse og miljø. Kommunen skal da vekte byggverkets alder, vernestatus, type, formål, plassering, varighet og tekniske tilstand. Den skal også vekte forhold som demper ulempene, og fordelene tiltaket gir. En anmodning som tar tak i nettopp disse momentene, har en helt annen sjanse enn en som ber om unntak fordi det blir dyrt.

Rømningsvindu, § 11-13. Preakseptert ytelse i bolig er fri høyde minst 0,6 m og fri bredde minst 0,5 m. Sum av høyde og bredde skal være minst 1,5 m. Underkant av åpningen ligger maksimalt 1,0 m over gulv. Det er de frie målene i lysåpningen som gjelder, ikke modulmålet på vinduet.

Romhøyde, § 12-7. Rom for varig opphold skal ha minst 2,4 m, og det står rett i forskriften. Rom som ikke er for varig opphold, skal ha minst 2,2 m. Det samme gjelder fritidsbolig og en liten frittliggende bolig inntil 30 m² BRA i én etasje. Bruksendrer du fra tilleggsdel til hoveddel i en eksisterende boenhet, godtar DiBK 2,2 m. Ble boligen omsøkt før 1. juli 2011, holder 2,0 m. Deler av rommet ditt kan gjerne ligge lavere. Det er fri høyde fra ferdig gulv til ferdig himling som teller - etter påstøp og etter nedforing.

Dagslys, § 13-7. Rom for varig opphold skal ha tilfredsstillende dagslys. Den forenklede veien for bolig er et regnestykke: Glassarealet skal være minst 0,07 ganger bruksarealet, delt på glassets lystransmisjon. Med lystransmisjon 0,8 blir det ca. 9 % av bruksarealet, med 0,6 nesten 12 %. Bare glass minst 0,8 m over gulvet og utenfor lysgrav teller, og ingenting skal skjerme mer enn 45°. Alternativet er at du dokumenterer kravet ved beregning. Ved bruksendring etter § 1-2 åttende ledd, altså i bolig omsøkt før 1. juli 2011, er kravet lettere. Da holder det med ett vindu mot det fri per rom, minst 0,60 m høyt og 0,50 m bredt, og høyde pluss bredde skal være minst 1,50 m. Utsynskravet i § 13-8 er da helt unntatt.

Radon, § 13-5. Grenseverdien er 200 Bq/m³ årsmiddelverdi i inneluft. Kravene om radonsperre og tilrettelegging i byggegrunnen ligger i annet ledd bokstav a og b. Dem er du unntatt fra ved bruksendring i bolig omsøkt før 1. juli 2011. Selve grenseverdien er derimot ikke unntatt.

Fukt, § 13-9 til § 13-15. Fukt fra grunnen, overvann, nedbør, fukt fra inneluft, byggfukt og våtrom. Her avgjøres det om en kjeller er egnet for varig opphold eller ikke. Svaret ligger i grunnen under huset, ikke i hva du kler veggen med.

Lyd, § 13-6, og brann, kapittel 11. Mot en annen boenhet skal du løse både lyd og brann i skillekonstruksjonen. Dette er som regel det dyreste kravsettet, og det er også der du forlater det vi kan søke om uten ansvarsrett.

Romhøyden som forsvinner mellom prosjektering og ferdigbefaring. På tegningen er målet ditt 2,42 m. Så kommer 50 mm påstøp med varmekabel, og en nedforing på 70 mm for ventilasjonskanalen som skulle gå «rundt hjørnet». Sluttresultatet er 2,30 m. Mål høyden etter at kanalføringen er bestemt, ikke før.

Rømningsvinduet som ikke lar seg åpne helt. Vinduet ditt har riktig mål, men det leveres med åpningsbegrenser fra fabrikk, eller kledningen legges så tett inn mot karmen at hengselen stopper før 90 grader. Fri åpning ber vi deg måle med vinduet helt åpent og tommestokken synlig i bildet. Dette avviket har jeg sett velte flest ferdigbefaringer i kjellerprosjekter.

Radonsperren som punkteres etterpå. Membranen din legges korrekt, og så borer rørlegger og elektriker gjennom den uten mansjett. Da er sperren verdiløs, og en langtidsmåling avslører det. Rekkefølgen på byggeplassen avgjør resultatet, ikke kvaliteten på produktet.

Fukten som ble kledd inne. Grunnmuren er tørr i mai når arbeidet starter, og våt i november. Legger du påforingsvegg med dampsperre mot en grunnmur som fortsatt tar inn fukt fra utsiden, har du bygget et fuktlager. Måling gjennom to årstider koster lite mot det å rive veggen igjen.

Dokumentasjonen som mangler ved ferdigattest. Kommunen stopper like ofte på papir som på fysiske avvik: ingen produktdokumentasjon på branndøren, ingen radonrapport, ingen sluttdokumentasjon på ventilasjonen. Samle det underveis - i etterkant får du ikke tak i halvparten av leverandørene.