Krav til trapp og rekkverk

TEK17 sier ingenting om hvor mange grader trappen kan helle. Kravet ligger i inntrinnet, altså dybden på trinnet der du setter foten. Det skal være minst 0,25 m målt i ganglinjen. Opptrinnene skal ha samme høyde hele veien opp (TEK17 § 12-14).

Bredden avhenger av hvor trappen står. En rett trapp internt i boligen din skal ha trappeløp på minst 0,80 m og fri høyde 2,0 m. Ligger trappen utenfor boenheten, er kravet 0,90 m og 2,1 m. Betjener den flere boenheter, er tallene 1,10 m og 2,1 m.

Svinger trappen, skal løpet være 0,10 m bredere enn tallene over. Er høydeforskjellen større enn 3,3 m, skal du dessuten ha et repos underveis.

Trinnene skal være sklisikre.

Tommelfingerregelen snekkere flest går etter, er at to opptrinn pluss ett inntrinn skal lande på 620–640 mm. Den står ikke i forskriften. Men den gir som regel en trapp du faktisk går godt i.

Rekkverk i trapp og rampe skal være minst 0,9 m høyt, målt fra gulvet eller trinnet. På balkong, terrasse og passasje er kravet 1,0 m der nivåforskjellen er inntil 10,0 m. Over det gjelder 1,2 m (TEK17 § 12-15).

Åpningene er det folk oftest bommer på. Ingen åpning kan være større enn 0,10 m opp til 0,75 m høyde. Er rekkverket over 1,0 m, gjelder de 0,10 m opp til minst 0,25 m under toppen. Mellom bygningsdelen og et utenpåliggende rekkverk kan det stå maks 0,05 m.

Rekkverket skal heller ikke være lett å klatre på. Vannrette spiler går derfor ikke. En femåring bruker dem som stige, uansett hvor pent det ser ut på bildet i katalogen.

Håndløper skal du ha på begge sider av trappen. Minst én av dem skal ha overkant 0,8–0,9 m over trinnet. Denne siste glemmer nesten alle.

Er nivåforskjellen mindre enn 3,0 m, kan du for øvrig sikre på annen forsvarlig måte enn med rekkverk. En skråning eller en beplantet voll kan holde. Men kommunen vil gjerne se hvordan du har tenkt.

Skal kjelleren bli hoveddel – stue, soverom, bad eller kjøkken – søker du bruksendring. Da gjelder TEK17 for den delen av huset tiltaket omfatter. Trappen ned er som regel en del av den.

Her er poenget mange bommer på: Unntakslista for bruksendring fra tilleggsdel til hoveddel nevner ikke trappen. Du slipper krav om tilgjengelig boenhet, bad og toalett, bod, radonsperre, utsyn og energi. Trappekravet blir stående (TEK17 § 1-2 åttende ledd).

Unntaket har for øvrig to haker til. Det gjelder bare rom som har tak, vegg eller gulv direkte mot hoveddelen. Og det gjelder bare boliger der oppføringen ble omsøkt før 1. juli 2011.

Regn litt på trappen, så ser du klemma. Et hus fra midten av 60-tallet har gjerne 2,55 m mellom gulvene. Da får du tolv opptrinn på 0,21 m og elleve inntrinn på 0,20 m. Trappeløpet blir 2,2 m langt.

Skal inntrinnet opp på 0,25 m, vokser løpet til 2,75 m. Du trenger altså en drøy halvmeter mer gulv i kjelleren. Den halvmeteren har du sjelden. Derfor ender saken nesten alltid som et spørsmål om unntak, ikke om ny trapp.

Mange leser pbl § 31-2 som en unntaksregel. Den er nærmest det motsatte: Bestemmelsen slår fast at tiltak på eksisterende bygg skal prosjekteres og utføres etter dagens krav.

Det den gir deg, er en avgrensning. Ved hovedombygging gjelder kravene for hele byggverket. Ved andre tiltak gjelder de bare for de delene tiltaket faktisk omfatter.

Nettopp den grensen avgjør kjellersaker. Er trappen atkomsten til de nye oppholdsrommene, mener de fleste kommuner at den er omfattet. Ligger den derimot i en del av huset du ikke rører, og kjelleren har egen inngang, kan den bli stående som den er.

Det egentlige unntaket flyttet ut av § 31-2 fra 1. januar 2023. Nå ligger det i pbl § 31-4. Der kan kommunen gi helt eller delvis unntak fra tekniske krav, når det er forsvarlig ut fra sikkerhet, helse og miljø.

Kommunen skal vekte byggets alder, type, plassering og tekniske tilstand. De ser også på hva som demper ulempene, og på hvilke fordeler du oppnår med tiltaket. Noen automatikk er det ikke. En anmodning som bare sier at trappen er gammel, får du sjelden gjennomslag for. Vi skriver den heller med kompenserende tiltak: håndløper på begge sider, bedre lys, sklisikring og tettere rekkverk.

Trappen stopper sjelden prosjektet på tegnebrettet. Den stopper det ute på plassen, når trinnene skal settes og målene ikke stemmer likevel.

Nedforingen er den vanligste. Rørlegger og ventilasjon legger seg i taket over trappeløpet. Så faller fri høyde under 2,0 m et sted midt i løpet. Det oppdager du først når gipsen henger og alt annet er koblet.

Så er det nederste opptrinn. Legger du 22 mm parkett i kjelleren etter at trappen står, blir det trinnet 22 mm lavere enn de andre. Da er kravet om samme opptrinnshøyde brutt. Og det er akkurat den millimeteren folk snubler i.

Mål høyden på ferdig gulv, ikke på støpen.

Rekkverket kommer sist, og da er det dyrt å snu. Bestiller du et rekkverk med vannrette spiler før noen har holdt det opp mot § 12-15, står du med et rekkverk du skal bytte. Tegn heller trappen i snitt før du river noe som helst. Snittegningen avslører kollisjonen mellom trappeløp, bjelkelag og kjellerdør lenge før tømreren gjør det.