TEK17-krav
Krav til trapp og rekkverk
Trappen er den delen av huset du går i hver dag uten å tenke over den. Så skal kjelleren bli stue eller soverom. Plutselig er den bratte trappen ned dit et byggesaksproblem. Hvor bratt er egentlig for bratt, og hvor høyt skal rekkverket stå? Her får du tallene som gjelder, og hva du gjør når trappen din ikke når opp.
Gratis førstesamtale
Vi går gjennom tiltaket ditt og sier klart fra om det er søknadspliktig før du betaler noe.
Fast pris før oppstart
Du får skriftlig pris på hele leveransen før arbeidet begynner. Ingen timer som løper.
Byggeplasserfaring
Sju års praksis fra utførelse. Vi tegner det som faktisk lar seg bygge.
Slik går vi fram
- 01
Du sender målene, vi sier hva som gjelder
Mål inntrinn, opptrinn, bredde og fri høyde. Ta gjerne et par bilder rett fra siden. Vi svarer på hvilke krav som treffer akkurat din trapp. Du får også vite om trappen i det hele tatt hører med i tiltaket ditt. Den første avklaringen koster ingenting.
- 02
Vi måler opp og tegner trappen i snitt
På befaringen laserer vi fri høyde gjennom hele løpet, ikke bare ved øverste trinn. Snittegningen viser trappeløp, bjelkelag, nedforing og dørslag i samme rute. Der dukker kollisjonene opp mens de fortsatt er billige å rette.
- 03
Du får vurderingen, og unntaket der det trengs
Vurderingen sier krav for krav hva som holder, og hva som ikke gjør det. Du får løsningsalternativer og prislapp på hvert av dem. Rekker ikke målene fram, skriver vi anmodningen om unntak etter pbl § 31-4. Der tar vi med kompenserende tiltak. Kommunen avgjør, og noe utfall lover vi ikke.
Pris
Prisene er sluttpriser. Beløpet du ser, er beløpet du betaler. Kommunalt saksbehandlingsgebyr, situasjonskart og eventuelt dispensasjonsgebyr kommer utenom, og det krever kommunen inn selv. En trappevurdering før du river, koster som regel en brøkdel av en omprosjektering midt i byggingen.
2 500 – 6 900 kr
Dette er prisen du betaler — vi er ikke merverdiavgiftspliktige, så det kommer ingen mva i tillegg. Prisen gjelder forutsetningene beskrevet over. Endelig pris avtales skriftlig før oppstart.
Dette er inkludert
- Vi måler inntrinn, opptrinn, bredde og fri høyde i trappen din.
- Vi går gjennom TEK17 § 12-14 og § 12-15, krav for krav.
- Du får en snittegning av trappeløpet med bjelkelag, nedforing og dørklaring.
- Vi vurderer om trappen i det hele tatt hører med i bruksendringen.
- Rekker ikke målene fram, foreslår vi kompenserende tiltak.
- Vi skriver anmodningen om unntak etter pbl § 31-4, med lovens egne momenter.
- Du får skriftlig svar på hva som holder, og på hva som ikke lar seg løse.
- Du kan ringe oss mens trappen faktisk bygges.
Tillegg ved behov
- Befaring med lasermåling av trapp og rom, fra 2 500 kr.
- Snittegning gjennom trappeløpet, fra 2 200 kr.
- Komplett tegningssett for bruksendring i kjeller, fra 5 900 kr.
- Rådgivning underveis i byggingen, 1 150 kr/t.
Dette kommer i tillegg
Prisopplysningsforskriften krever at vi sier fra om kostnader som ikke er med.
- Kommunalt saksbehandlingsgebyr – det fakturerer kommunen deg direkte.
- Situasjonskart og naboliste du bestiller fra kommunen.
- Dispensasjonsgebyr, der tiltaket krever dispensasjon fra plan.
- Ansvarsrett etter SAK10 – vi er ikke ansvarlig søker i saken din.
- Statiske beregninger for bæringen rundt et nytt trappehull.
- Vi leverer og monterer ikke trapp, rekkverk eller håndløper.
Kravene i TEK17 kapittel 12, og hva som gjerne står i veien i en eldre bolig.
| Hva | Krav i TEK17 | Det som ofte møter deg |
|---|---|---|
| Inntrinn i ganglinjen | minimum 0,25 m | Kjellertrapper fra 1950–70 ligger gjerne på 0,19–0,22 m. |
| Opptrinn | samme høyde i hele trappens lengde | Nederste trinn blir ofte lavere når gulvet legges etterpå. |
| Bredde, rett trapp internt i boenheten | minimum 0,80 m trappeløp | Smale kjellertrapper er den vanligste strykposten. |
| Fri høyde, rett trapp internt i boenheten | minimum 2,0 m | Nedforing for rør og ventilasjon spiser høyden midt i løpet. |
| Bredde og høyde, rett trapp ellers | minimum 0,90 m og 2,1 m | Gjelder når trappen ikke ligger internt i én boenhet. |
| Hovedtrapp for flere boenheter | minimum 1,10 m bredde og 2,1 m fri høyde | Blir aktuelt straks utleiedelen teller som egen boenhet. |
| Svingt trapp | 0,10 m bredere enn kravet til rett trapp | Kvartsvingen nederst teller med. |
| Repos | ved høydeforskjell over 3,3 m | Sjelden aktuelt mellom to vanlige etasjer. |
| Rekkverk i trapp | minimum 0,9 m over gulv eller trinn | Gamle smijernsrekkverk ligger gjerne på 0,75–0,85 m. |
| Rekkverk på balkong og terrasse | 1,0 m opp til 10,0 m fallhøyde, ellers 1,2 m | Du måler fallhøyden til terrenget under, ikke til rekkverksfoten. |
| Åpninger i rekkverk | maksimum 0,10 m opp til 0,75 m høyde | Vannrette spiler blir dessuten en klatrestige for smårollinger. |
| Håndløper | på begge sider, minst én med overkant 0,8–0,9 m | De fleste eldre trapper har bare én, og den sitter for lavt. |
| Overflate | sklisikkert inntrinn | Lakkert furu uten sklisikring holder ikke. |
Målene som gjelder i trappen din
TEK17 sier ingenting om hvor mange grader trappen kan helle. Kravet ligger i inntrinnet, altså dybden på trinnet der du setter foten. Det skal være minst 0,25 m målt i ganglinjen. Opptrinnene skal ha samme høyde hele veien opp (TEK17 § 12-14).
Bredden avhenger av hvor trappen står. En rett trapp internt i boligen din skal ha trappeløp på minst 0,80 m og fri høyde 2,0 m. Ligger trappen utenfor boenheten, er kravet 0,90 m og 2,1 m. Betjener den flere boenheter, er tallene 1,10 m og 2,1 m.
Svinger trappen, skal løpet være 0,10 m bredere enn tallene over. Er høydeforskjellen større enn 3,3 m, skal du dessuten ha et repos underveis.
Trinnene skal være sklisikre.
Tommelfingerregelen snekkere flest går etter, er at to opptrinn pluss ett inntrinn skal lande på 620–640 mm. Den står ikke i forskriften. Men den gir som regel en trapp du faktisk går godt i.
Hvor høyt skal rekkverket være?
Rekkverk i trapp og rampe skal være minst 0,9 m høyt, målt fra gulvet eller trinnet. På balkong, terrasse og passasje er kravet 1,0 m der nivåforskjellen er inntil 10,0 m. Over det gjelder 1,2 m (TEK17 § 12-15).
Åpningene er det folk oftest bommer på. Ingen åpning kan være større enn 0,10 m opp til 0,75 m høyde. Er rekkverket over 1,0 m, gjelder de 0,10 m opp til minst 0,25 m under toppen. Mellom bygningsdelen og et utenpåliggende rekkverk kan det stå maks 0,05 m.
Rekkverket skal heller ikke være lett å klatre på. Vannrette spiler går derfor ikke. En femåring bruker dem som stige, uansett hvor pent det ser ut på bildet i katalogen.
Håndløper skal du ha på begge sider av trappen. Minst én av dem skal ha overkant 0,8–0,9 m over trinnet. Denne siste glemmer nesten alle.
Er nivåforskjellen mindre enn 3,0 m, kan du for øvrig sikre på annen forsvarlig måte enn med rekkverk. En skråning eller en beplantet voll kan holde. Men kommunen vil gjerne se hvordan du har tenkt.
Derfor stryker den gamle kjellertrappen
Skal kjelleren bli hoveddel – stue, soverom, bad eller kjøkken – søker du bruksendring. Da gjelder TEK17 for den delen av huset tiltaket omfatter. Trappen ned er som regel en del av den.
Her er poenget mange bommer på: Unntakslista for bruksendring fra tilleggsdel til hoveddel nevner ikke trappen. Du slipper krav om tilgjengelig boenhet, bad og toalett, bod, radonsperre, utsyn og energi. Trappekravet blir stående (TEK17 § 1-2 åttende ledd).
Unntaket har for øvrig to haker til. Det gjelder bare rom som har tak, vegg eller gulv direkte mot hoveddelen. Og det gjelder bare boliger der oppføringen ble omsøkt før 1. juli 2011.
Regn litt på trappen, så ser du klemma. Et hus fra midten av 60-tallet har gjerne 2,55 m mellom gulvene. Da får du tolv opptrinn på 0,21 m og elleve inntrinn på 0,20 m. Trappeløpet blir 2,2 m langt.
Skal inntrinnet opp på 0,25 m, vokser løpet til 2,75 m. Du trenger altså en drøy halvmeter mer gulv i kjelleren. Den halvmeteren har du sjelden. Derfor ender saken nesten alltid som et spørsmål om unntak, ikke om ny trapp.
Slingringsmonnet ligger ikke der du tror
Mange leser pbl § 31-2 som en unntaksregel. Den er nærmest det motsatte: Bestemmelsen slår fast at tiltak på eksisterende bygg skal prosjekteres og utføres etter dagens krav.
Det den gir deg, er en avgrensning. Ved hovedombygging gjelder kravene for hele byggverket. Ved andre tiltak gjelder de bare for de delene tiltaket faktisk omfatter.
Nettopp den grensen avgjør kjellersaker. Er trappen atkomsten til de nye oppholdsrommene, mener de fleste kommuner at den er omfattet. Ligger den derimot i en del av huset du ikke rører, og kjelleren har egen inngang, kan den bli stående som den er.
Det egentlige unntaket flyttet ut av § 31-2 fra 1. januar 2023. Nå ligger det i pbl § 31-4. Der kan kommunen gi helt eller delvis unntak fra tekniske krav, når det er forsvarlig ut fra sikkerhet, helse og miljø.
Kommunen skal vekte byggets alder, type, plassering og tekniske tilstand. De ser også på hva som demper ulempene, og på hvilke fordeler du oppnår med tiltaket. Noen automatikk er det ikke. En anmodning som bare sier at trappen er gammel, får du sjelden gjennomslag for. Vi skriver den heller med kompenserende tiltak: håndløper på begge sider, bedre lys, sklisikring og tettere rekkverk.
Det som går galt på byggeplassen
Trappen stopper sjelden prosjektet på tegnebrettet. Den stopper det ute på plassen, når trinnene skal settes og målene ikke stemmer likevel.
Nedforingen er den vanligste. Rørlegger og ventilasjon legger seg i taket over trappeløpet. Så faller fri høyde under 2,0 m et sted midt i løpet. Det oppdager du først når gipsen henger og alt annet er koblet.
Så er det nederste opptrinn. Legger du 22 mm parkett i kjelleren etter at trappen står, blir det trinnet 22 mm lavere enn de andre. Da er kravet om samme opptrinnshøyde brutt. Og det er akkurat den millimeteren folk snubler i.
Mål høyden på ferdig gulv, ikke på støpen.
Rekkverket kommer sist, og da er det dyrt å snu. Bestiller du et rekkverk med vannrette spiler før noen har holdt det opp mot § 12-15, står du med et rekkverk du skal bytte. Tegn heller trappen i snitt før du river noe som helst. Snittegningen avslører kollisjonen mellom trappeløp, bjelkelag og kjellerdør lenge før tømreren gjør det.
Spørsmål og svar
Hvor bratt kan en trapp være etter TEK17?
Forskriften setter ingen grense i grader. Den styrer brattheten gjennom inntrinnet, som skal være minst 0,25 m i ganglinjen. Dessuten skal alle opptrinn ha samme høyde hele veien opp.
Hva er minste inntrinn i en trapp?
0,25 m målt i ganglinjen. Svinger en hovedtrapp som betjener flere boenheter, kan inntrinnet i den indre ganglinjen gå ned til 0,15 m. Er trappen rømningsvei for mange, er grensen 0,20 m.
Hvor høyt skal rekkverket i trappen være?
Minst 0,9 m over gulv eller trinn. Kravet gjelder også på mellomrepos, og for returrekkverket på reposet. Det glemmer mange når du bestiller rekkverk i løpemeter.
Hvor stor kan åpningen i et rekkverk være?
Maksimum 0,10 m opp til 0,75 m høyde. Er rekkverket høyere enn 1,0 m, gjelder de 0,10 m opp til minst 0,25 m under toppen av rekkverket.
Må jeg ha håndløper på begge sider?
Ja, det er et krav i TEK17. Minst én av håndløperne skal ha overkant mellom 0,8 m og 0,9 m over gulvet eller trinnet. Den skal følge hele trappeløpet.
Må jeg bytte kjellertrappen når jeg bruksendrer kjelleren?
Ikke nødvendigvis. Men trappen er ikke unntatt slik romhøyde og radon delvis er. Er trappen atkomst til de nye oppholdsrommene, må du enten rette den opp eller be kommunen om unntak.
Hva betyr pbl § 31-2 i praksis?
At dagens krav gjelder for de delene av bygget tiltaket ditt omfatter, ikke for hele huset. Selve unntaksadgangen ligger i pbl § 31-4. Der kan kommunen lempe på tekniske krav når det er forsvarlig.
Gjelder de samme trappekravene på hytta?
Nei, en fritidsbolig med én boenhet slipper flere av dem. Kravene om håndløper, jevn stigning og 0,25 m inntrinn gjelder likevel. Rekkverkskravene gjelder fullt ut.
Må jeg søke for å bygge ny innvendig trapp?
Skal du lage nytt hull i etasjeskilleren, griper du inn i bærende konstruksjon. Da søker du. Bytter du bare trappen i et hull som allerede finnes, er det som regel ikke søknadspliktig.
Få fast pris — fra 2 500 kr
Kan jeg søke selv?
Ja — saker etter pbl § 20-4 kan du søke selv. Vi tar jobben for deg når du vil slippe skjemaene, tegningene og dialogen med kommunen. Er saken din enkel nok til at du ikke trenger oss, sier vi det rett ut.
Vil du heller ringe? 944 54 992. Ring når det passer deg. På dagtid står vi ofte på byggeplass — treffer du oss ikke, ringer vi tilbake samme dag. Etter 17 tar vi som regel telefonen.
Om Lund Byggesak
Vi tar byggesøknaden, tegningene og oppfølgingen på byggeplassen. Fast pris, tydelige rammer og en byggingeniør med sju års praksis fra utførelse.
Telefon: 944 54 992
E-post: post@lundbyggesak.no
Ring når det passer deg. På dagtid står vi ofte på byggeplass — treffer du oss ikke, ringer vi tilbake samme dag. Etter 17 tar vi som regel telefonen.
Befaringsområde: Drammen, Lier, Øvre Eiker, Kongsberg, Asker, Bærum, Oslo