Hopp til innhold
Lund Byggesak
Meny

TEK17-sjekken du bør ta før du søker

Etter DiBKs preaksepterte ytelse har et rømningsvindu fri høyde minst 0,6 m, fri bredde minst 0,5 m, sum minst 1,5 m og underkant høyst 1,0 m over gulv.

Av Petter Lund, byggingeniør · Sist oppdatert

Når gjelder TEK17?

Byggteknisk forskrift, TEK17, gjelder alle nye tiltak, uansett om du må søke eller ikke. At garasjen er unntatt søknadsplikt etter SAK10 § 4-1, betyr ikke at den er unntatt TEK17. Unntaket gjelder saksbehandlingen, ikke selve kravene til bygget.

Når du arbeider på et eksisterende bygg, gjelder TEK17 for den delen tiltaket omfatter. Hvis du søker bruksendring av kjeller til rom for varig opphold, er det kjelleren som skal tilfredsstille dagens krav, med de unntakene TEK17 § 1-2 gir. Resten av huset kan stå som det er.

TEK17 setter minstekravene til det ferdige byggverket. Plan- og bygningsloven og SAK10 styrer prosessen, mens TEK17 styrer produktet.

Kravene er som hovedregel funksjonskrav. Veiledningen fra DiBK gir deg preaksepterte ytelser, altså konkrete tall som gir dokumentert oppfyllelse. Hvis du velger en annen løsning, skal du dokumentere den ved analyse. For et småhusprosjekt er det som regel vesentlig dyrere.

TEK17-avvikene som koster mest, oppdages ofte etter at veggene er lukket. De som koster minst, oppdages før du søker. Du bør derfor gå gjennom kravene nedenfor mot ditt eget prosjekt allerede på skissestadiet.

Rømningsvindu og rømningsvei etter TEK17 § 11-13

Etter DiBKs preaksepterte ytelse skal et rømningsvindu i bolig ha fri høyde minst 0,6 m og fri bredde minst 0,5 m, og summen av høyde og bredde skal være minst 1,5 m. Fra gulv til underkant vindusåpning kan det være høyst 1,0 m, med mindre det er gjort tiltak som letter rømning (DiBKs veiledning til TEK17 § 11-13).

Kravet i § 11-13 er at en branncelle skal ha utgang direkte til sikkert sted. Alternativet er utganger til to uavhengige rømningsveier, eller én utgang med to alternative rømningsretninger.

Underkant vindu skal ligge høyst 5,0 m over planert terreng, eller 7,5 m hvis det er atkomst til fastmontert stige med ryggbøyler. Stigen må stå minst 2,0 m fra vinduet eller være skjermet mot flammer og strålevarme. Vinduet skal i tillegg kunne åpnes uten spesialverktøy.

Det er de frie målene som gjelder, altså lysåpningen etter at karm og hengsler er trukket fra. Et vindu med modulmål 6×9 gir ikke automatisk 0,6 × 0,9 m fri åpning. Differansen er ofte nok til at kravet ikke er oppfylt. Svingvinduer med dreieakse må ha tilsvarende effektiv åpning. Hvilke vindustyper som gir nok fri åpning, står på siden om krav til rømningsvindu og rømningsvei.

Når du skal bruksendre kjelleren til rom for varig opphold, er det som regel rømningsvinduet som avgjør om prosjektet lar seg gjennomføre, ikke arealet.

Hvor stort må kjellervinduet være?

Skal kjellervinduet være rømningsvindu, gjelder de samme målene som over. Vinduet må i tillegg oppfylle dagslyskravet, og det kan kreve mer glass enn rømningsvinduet gir. Ved bruksendring fra tilleggsdel til hoveddel har DiBK en enklere løsning for dagslys, på de vilkårene som er beskrevet under § 1-2 nedenfor.

Kravet til dagslys står i § 13-7. Du dokumenterer det enten med en beregning som viser gjennomsnittlig dagslysfaktor på minst 2 %, eller med den forenklede metoden for bolig. Da skal glassarealet være minst 0,07 ganger bruksarealet, delt på glassets lystransmisjon. Med lystransmisjon 0,8 blir det omtrent 9 % av bruksarealet, og med 0,6 nesten 12 %.

Regnestykket gjør du med glassflaten, ikke med åpningen i veggen. Bare glass minst 0,8 m over gulvet teller, og glass i lysgrav teller ikke i den forenklede metoden. Ingenting skal heller skjerme mer enn 45° over horisonten. På dette punktet må mange kjellerprosjekter endre fasaden midt i prosjekteringen.

Utsyn er et eget krav i § 13-8, og rom for varig opphold skal ha vindu som gir tilfredsstillende utsyn. Et høytsittende kjellervindu kan oppfylle dagslyskravet og likevel ikke oppfylle kravet til utsyn. Nettopp § 13-8 er likevel blant unntakene ved bruksendring, som beskrevet nedenfor.

Hvor høyt må kjellerrommet være? (§ 12-7)

Rom for varig opphold i boenhet skal ha høyde minst 2,4 m. Det er et krav i selve forskriften (TEK17 § 12-7), ikke bare en preakseptert ytelse. Ved bruksendring fra tilleggsdel til hoveddel i en eksisterende bolig godtar DiBK 2,2 m. Hvis boligen ble omsøkt før 1. juli 2011, er 2,0 m nok.

Radon, energi og våtrom

Radon: § 13-5 første ledd setter grenseverdien til 200 Bq/m³ årsmiddelverdi i inneluft. Annet ledd krever radonsperre mot grunnen og tilrettelegging for et tiltak i byggegrunnen som kan aktiveres senere. Hvis du skal leie ut boligen, gjelder i tillegg strålevernregelverket, med tiltaksgrense på 100 Bq/m³.

Energi: § 14-2 gir to veier for bolig. Enten dokumenterer du at energibehovet er innenfor energirammen, eller du følger energitiltakene i tiltaksmodellen som et alternativ. På U-verdi er kravet da yttervegg ≤ 0,18, tak ≤ 0,13, gulv ≤ 0,10 og vindu og dør ≤ 0,80 W/(m²·K). Vindus- og dørarealet kan være inntil 25 % av oppvarmet BRA. I tillegg gjelder lekkasjetall ≤ 0,6 luftvekslinger per time ved 50 Pa, varmegjenvinning ≥ 80 % og SFP ≤ 1,5 kW/(m³/s). Normalisert kuldebroverdi skal være ≤ 0,05 for småhus.

Du kan omfordele mellom komponentene så lenge varmetapstallet ikke øker. Du kan likevel aldri gå under minimumsnivået i § 14-3. Det er en absolutt nedre grense, og den kan ikke regnes bort.

Våtrom: § 13-15 krever vanntett sjikt og fall mot sluk. Én av de preaksepterte ytelsene er fall på minst 1:50 til sluk i et område på minst 0,8 m ut fra sluket, når dusjen står rett over sluket. DiBK godtar også fall på minst 1:100 i et nedsenket dusjfelt eller over hele gulvet. Fallet støpes før flisene legges, og det kan ikke rettes opp etterpå uten at gulvet tas opp.

Hva slipper du unna ved bruksendring? (§ 1-2)

For privatboliger er dette trolig den viktigste lettelsen i forskriften, og den er lite kjent. TEK17 § 1-2 gir unntak fra en rekke krav ved bruksendring fra tilleggsdel til hoveddel eller motsatt vei, innenfor én boenhet.

Unntatt er kravet om tilgjengelig boenhet (§ 12-2), bad og toalett (§ 12-9) og bod og oppbevaringsplass (§ 12-10 annet ledd). Unntatt er også radonsperre og tilrettelegging i grunnen (§ 13-5 annet og tredje ledd), utsyn (§ 13-8) og energikravene (§§ 14-2 til 14-5).

To vilkår begrenser unntaket. Det gjelder bare bolig der oppføringen ble omsøkt før 1. juli 2011, og bare for rom som har tak, vegg eller gulv direkte mot hoveddel. En frittstående kjellerbod under garasjen faller altså utenfor.

Grenseverdien på 200 Bq/m³ radon i § 13-5 første ledd gjelder fortsatt fullt ut. Det samme gjelder termisk inneklima, lyd og hele brann- og rømningskapittelet. Dagslyskravet i § 13-7 står heller ikke på listen, men her har DiBK en enklere løsning når begge vilkårene over er oppfylt (DiBKs veiledning til § 13-7). Det er nok med ett vindu mot det fri per rom, minst 0,6 m høyt og 0,5 m bredt, og høyde pluss bredde skal være minst 1,5 m. Utsyn er helt unntatt. Målene er altså de samme som for et rømningsvindu.

I praksis betyr det at du slipper å rive gulvet for å legge radonsperre, men du bør måle radon før du bygger. Det er forskjellen mellom et prosjekt på 80 000 og et på 350 000 kroner.

Fra byggeplassen: dette stopper ferdigattesten

Rømningsvinduet som ikke lar seg åpne helt. Vinduet har riktig mål på tegningen, men monteres med åpningsbegrenser, eller kledningen legges så tett inn mot karmen at hengselen ikke kommer forbi 90 grader. Fri åpning måles på stedet, ikke på tegningen. I kjellerprosjekter er dette avviket jeg oftest har sett stoppe ferdigbefaringer.

Radonsperren som punkteres. Membranen legges riktig, men deretter borer rørlegger og elektriker gjennom den. Hvis det mangler mansjett og tetting rundt hver gjennomføring, virker ikke sperren, og en radonmåling i etterkant viser det. Det er rekkefølgen på byggeplassen som avgjør resultatet, ikke kvaliteten på produktet.

Trykktesten som kommer for sent. Lekkasjetallet skal måles mens dampsperren fortsatt er tilgjengelig for utbedring. Hvis testen gjøres etter at platene er oppe, koster hver utbedring ti ganger så mye. Lekkasjetallet på 0,6 nås for øvrig ikke uten sammenhengende dampsperre og systematisk tetting rundt gjennomføringer.

Manglende dokumentasjon. Ferdigattesten stopper like ofte på papirer som på fysiske avvik. Det gjelder manglende samsvarserklæringer, manglende produktdokumentasjon på brannklassifiserte dører og manglende sluttdokumentasjon på ventilasjon. Du bør samle dette underveis, fordi halvparten av leverandørene ikke er å få tak i etterpå.

Spørsmål og svar

Hvor stort må et rømningsvindu være?

Etter DiBKs preaksepterte ytelse skal vinduet ha fri høyde minst 0,6 m, fri bredde minst 0,5 m og høyde pluss bredde minst 1,5 m (veiledningen til TEK17 § 11-13). Underkant kan ligge høyst 1,0 m over gulv, med mindre det er gjort tiltak som letter rømning. Det er de frie målene som teller, ikke modulmålet.

Hva er kravet til romhøyde?

Rom for varig opphold skal ha høyde minst 2,4 m (TEK17 § 12-7). Ved bruksendring fra tilleggsdel til hoveddel i eksisterende bolig godtar DiBK 2,2 m, og 2,0 m der boligen ble omsøkt før 1. juli 2011.

Må jeg legge radonsperre når jeg innreder kjelleren?

Ved bruksendring fra tilleggsdel til hoveddel er du som regel unntatt fra kravet om radonsperre og tilrettelegging i grunnen (TEK17 § 1-2). Unntaket gjelder bare bolig der oppføringen ble omsøkt før 1. juli 2011. Grenseverdien på 200 Bq/m³ i § 13-5 første ledd gjelder likevel, og du bør derfor måle radon før du bygger.

Hva er dagslyskravet i TEK17?

Rom for varig opphold skal ha gjennomsnittlig dagslysfaktor på minst 2 % (§ 13-7). Alternativt kan du bruke den forenklede metoden for bolig, der glassarealet skal være minst 0,07 ganger bruksarealet, delt på glassets lystransmisjon. Med lystransmisjon 0,8 blir det omtrent 9 % av bruksarealet, og med 0,6 nesten 12 %.

Hvilke U-verdier krever TEK17?

TEK17 § 14-2 gir to veier for bolig. Enten dokumenterer du at energibehovet er innenfor energirammen, eller du følger energitiltakene. Da gjelder yttervegg ≤ 0,18, tak ≤ 0,13, gulv ≤ 0,10 og vindu og dør ≤ 0,80 W/(m²·K), og vindus- og dørareal inntil 25 % av oppvarmet BRA. I tillegg gjelder lekkasjetall ≤ 0,6 per time ved 50 Pa, varmegjenvinning ≥ 80 % og SFP ≤ 1,5. Normalisert kuldebroverdi skal være ≤ 0,05 for småhus. Du kan omfordele så lenge varmetapstallet ikke øker, men aldri under minimumsnivået i § 14-3.

Gjelder TEK17 selv om tiltaket er unntatt søknadsplikt?

Ja. Unntaket i SAK10 § 4-1 gjelder saksbehandlingen, ikke kravene til selve bygget. Byggverket skal fortsatt tilfredsstille TEK17, og du som tiltakshaver er ansvarlig for at det gjør det.

Må hele huset oppgraderes til TEK17 når jeg bygger på?

Nei. TEK17 gjelder for den delen av byggverket tiltaket omfatter. Tilbygget skal tilfredsstille dagens krav, men du utløser ikke krav om å oppgradere den eksisterende delen, med mindre tiltaket i seg selv forringer den.

Hva er forskjellen på funksjonskrav og preaksepterte ytelser?

Funksjonskravet står i forskriften og sier hva som skal oppnås. De preaksepterte ytelsene står i veiledningen fra DiBK og er konkrete tall som gir dokumentert oppfyllelse. Hvis du velger en annen løsning, skal du dokumentere den ved analyse. For et småhusprosjekt er det som regel vesentlig dyrere enn å følge de preaksepterte ytelsene.

Står du fast?

Vi sjekker saken din gratis og sier hvilket løp den havner i.

Få gratis avklaring

Artikkelen er generell informasjon og erstatter ikke en konkret vurdering av ditt tiltak. Kommunen avgjør den enkelte byggesaken.