TEK17-sjekken du bør ta før du søker
Sjekk rømningsvindu, romhøyde, dagslys, radon, energi og våtrom mot TEK17 før du søker – og unntakene i § 1-2 som gjør kjellerprosjektet billigere.
Av Petter Lund, byggingeniør · Sist oppdatert
Når gjelder TEK17?
De dyreste TEK17-avvikene oppdages gjerne etter at veggene er lukket. De billigste oppdages før du søker. Gå derfor gjennom kravene under mot ditt eget prosjekt allerede på skissestadiet.
Byggteknisk forskrift, som alle kaller TEK17, setter minstekravene til det ferdige byggverket. Plan- og bygningsloven og SAK10 styrer prosessen. TEK17 styrer produktet.
Forskriften gjelder nye tiltak, uansett om du må søke eller ikke. Er garasjen unntatt søknadsplikt etter SAK10 § 4-1, betyr ikke det at den er unntatt TEK17. Unntaket gjelder saksbehandlingen, ikke selve kravene til bygget.
Jobber du på et eksisterende bygg, gjelder TEK17 for den delen tiltaket omfatter. Bygger du om kjelleren, er det kjelleren som skal tilfredsstille dagens krav. Resten av huset står som det står.
Kravene er som hovedregel funksjonskrav. Veiledningen fra DiBK gir deg preaksepterte ytelser, altså konkrete tall som gir dokumentert oppfyllelse. Velger du en annen løsning, skal du dokumentere den ved analyse. Det er nok en vesentlig dyrere vei for et småhusprosjekt.
Rømning og brann – § 11-13
Kravet er kort forklart dette: En branncelle skal ha utgang direkte til sikkert sted. Alternativet er utganger til to uavhengige rømningsveier, eller én utgang med to alternative rømningsretninger.
Preakseptert ytelse for rømningsvindu i bolig er fri høyde minst 0,6 m og fri bredde minst 0,5 m. Summen av høyde og bredde skal være minst 1,5 m. Fra gulv til underkant vindusåpning kan det være maksimalt 1,0 m.
Underkant vindu skal ligge maksimalt 5,0 m over planert terreng. Har du fastmontert stige, kan du gå opp til 7,5 m. Vinduet skal du dessuten kunne åpne uten spesialverktøy.
Det er de frie målene som gjelder – lysåpningen etter at karm og hengsler er trukket fra. Et vindu med modulmål 6×9 gir ikke automatisk 0,6 × 0,9 m fri åpning. Differansen er ofte akkurat nok til å felle kravet.
Skal du bruksendre kjelleren til rom for varig opphold, er det som regel rømningsvinduet som avgjør om prosjektet i det hele tatt lar seg gjennomføre. Ikke arealet.
Hvor stort må kjellervinduet være?
Rom for varig opphold skal ha romhøyde tilpasset bruken etter TEK17 § 12-7. Preakseptert ytelse for nye boliger er 2,4 m.
Dagslyset hører hjemme i § 13-7. Du dokumenterer kravet enten med en beregning som viser gjennomsnittlig dagslysfaktor på minst 2 %, eller med den forenklede metoden. Da skal rommets dagslysflate utgjøre minst 10 % av bruksarealet.
Ti-prosentregelen regnes av glassflaten, ikke av hullet i veggen. En lysgrav med skrå sidevegger trekker dessuten ned den effektive dagslysmengden. Her er det mange kjellerprosjekter som må gjøre om på fasaden midt i prosjekteringen.
Utsyn er et eget krav i § 13-8: Rom for varig opphold skal ha vindu som gir tilfredsstillende utsyn. Et høytsittende kjellervindu kan klare dagslyskravet og likevel falle på utsyn. Merk deg at nettopp § 13-8 er blant unntakene ved bruksendring, som du ser under.
Radon, energi og våtrom
Radon: § 13-5 første ledd setter grenseverdien til 200 Bq/m³ årsmiddelverdi i inneluft. Andre og tredje ledd krever radonsperre mot grunnen og tilrettelegging for et tiltak i byggegrunnen som kan aktiveres senere. Skal du leie ut boligen, kommer strålevernregelverket oppå, med tiltaksgrense på 100 Bq/m³.
Energi: Tiltaksmodellen i § 14-2 gir deg faste komponentkrav for bolig. På U-verdi er kravet yttervegg ≤ 0,18, tak ≤ 0,13, gulv ≤ 0,10 og vindu og dør ≤ 0,80 W/(m²·K). Vindus- og dørarealet kan du ha inntil 25 % av oppvarmet BRA. Så kommer lekkasjetall ≤ 0,6 luftvekslinger per time ved 50 Pa, varmegjenvinning ≥ 80 % og SFP ≤ 1,5 kW/(m³/s).
Du kan omfordele mellom komponentene så lenge samlet energibehov ikke øker. Men du kommer aldri under minimumsnivået i § 14-3. Det er gulvet, og det lar seg ikke forhandle bort med et regneark.
Våtrom: § 13-15 krever vanntett sjikt og fall mot sluk. Preakseptert ytelse er fall på minst 1:50 innenfor 0,8 m fra sluket i dusjsonen. Fallet støper du før flisene legges. Å rette det opp etterpå går ikke uten å ta opp gulvet.
Hva slipper du unna ved bruksendring? (§ 1-2)
Dette er nok den viktigste lettelsen i hele forskriften for privatboliger, og den er lite kjent. TEK17 § 1-2 gir unntak fra en rekke krav ved bruksendring fra tilleggsdel til hoveddel eller motsatt vei, innenfor én bruksenhet.
Unntatt er kravet om tilgjengelig boenhet (§ 12-2), bad og toalett (§ 12-9) og bod og oppbevaringsplass (§ 12-10 annet ledd). Unntatt er også radonsperre og tilrettelegging i grunnen (§ 13-5 annet og tredje ledd), utsyn (§ 13-8) og energikravene (§§ 14-2 til 14-5).
To vilkår begrenser unntaket. Det gjelder bare bolig der oppføringen ble omsøkt før 1. juli 2011, og bare for rom som har tak, vegg eller gulv direkte mot hoveddel. En frittstående kjellerbod under garasjen faller altså utenfor.
Fullt ut gjelder fortsatt grenseverdien på 200 Bq/m³ radon i § 13-5 første ledd og dagslyskravet i § 13-7. Det samme gjelder termisk inneklima, lyd og hele brann- og rømningskapittelet. Legg merke til at utsyn er unntatt mens dagslys ikke er det. De to forveksles hele tiden. Forskjellen avgjør ofte om du må gjøre kjellervinduet større.
Praktisk konsekvens: Du slipper å rive gulvet for å legge radonsperre, men du bør måle radon før du bygger. Det er forskjellen mellom et prosjekt på 80 000 og et på 350 000 kroner.
Fra byggeplassen: dette velter ferdigattesten
Rømningsvinduet som ikke lar seg åpne helt. Vinduet har riktig mål på tegningen, men så monteres det med åpningsbegrenser. Eller kledningen legges så tett inn mot karmen at hengselen ikke kommer forbi 90 grader. Fri åpning måler du i praksis, ikke på tegningen. Dette er avviket jeg har sett velte flest ferdigbefaringer i kjellerprosjekter.
Radonsperren som punkteres. Membranen legges riktig, og så kommer rørlegger og elektriker og borer gjennom den. Mangler du mansjett og tetting rundt hver eneste gjennomføring, er sperren verdiløs. En radonmåling i etterkant avslører det. Rekkefølgen på byggeplassen avgjør resultatet, ikke kvaliteten på produktet.
Trykktesten som kommer for sent. Lekkasjetallet skal du måle mens dampsperren fortsatt er tilgjengelig for utbedring. Kommer testeren etter at platene er oppe, koster hver utbedring ti ganger så mye. Lekkasjetallet på 0,6 nås for øvrig ikke uten sammenhengende dampsperre og systematisk tetting rundt gjennomføringer.
Manglende dokumentasjon. Ferdigattesten stopper like ofte på papir som på fysiske avvik: manglende samsvarserklæringer, manglende produktdokumentasjon på brannklassifiserte dører, ingen sluttdokumentasjon på ventilasjon. Samle det underveis – i etterkant er halvparten av leverandørene ikke lenger å få tak i.
Spørsmål og svar
Hvor stort må et rømningsvindu være?
Preakseptert ytelse til TEK17 § 11-13 er fri høyde minst 0,6 m, fri bredde minst 0,5 m og sum av høyde og bredde minst 1,5 m. Underkant vindusåpning skal ligge maks 1,0 m over gulv og maks 5,0 m over planert terreng, eller 7,5 m med fastmontert stige. Husk at det er de frie målene som teller, ikke modulmålet.
Hva er kravet til romhøyde?
Rom skal ha høyde tilpasset bruken etter TEK17 § 12-7, og preakseptert ytelse for rom for varig opphold i nye boliger er 2,4 m. Bruksendrer du i en eldre bolig, har veiledningen egne og lempeligere ytelser. Kommunen vurderer likevel saken din konkret.
Må jeg legge radonsperre når jeg innreder kjelleren?
Bruksendrer du fra tilleggsdel til hoveddel, er du som regel unntatt fra kravet om radonsperre og tilrettelegging i grunnen (TEK17 § 1-2). Unntaket gjelder bare bolig der oppføringen ble omsøkt før 1. juli 2011. Grenseverdien på 200 Bq/m³ i § 13-5 første ledd står likevel, så mål radon før du bygger.
Hva er dagslyskravet i TEK17?
Rom for varig opphold skal ha tilfredsstillende dagslys etter § 13-7. Du dokumenterer det enten med en beregning som viser gjennomsnittlig dagslysfaktor på minst 2 %, eller ved at rommets dagslysflate utgjør minst 10 % av bruksarealet. Merk at dagslyskravet ikke er unntatt ved bruksendring – det er derimot utsynskravet i § 13-8.
Hvilke U-verdier krever TEK17?
Etter tiltaksmodellen i § 14-2 er kravet yttervegg ≤ 0,18, tak ≤ 0,13, gulv ≤ 0,10 og vindu og dør ≤ 0,80 W/(m²·K). Vindus- og dørarealet kan du ha inntil 25 % av oppvarmet BRA. Lekkasjetallet skal ned på ≤ 0,6 per time ved 50 Pa, og varmegjenvinningen opp på ≥ 80 %. Du kan omfordele, men aldri under minimumsnivået i § 14-3.
Gjelder TEK17 selv om tiltaket er unntatt søknadsplikt?
Ja. Unntaket i SAK10 § 4-1 gjelder saksbehandlingen, ikke kravene til selve bygget. Byggverket skal fortsatt tilfredsstille TEK17, og du som tiltakshaver er ansvarlig for at det gjør det.
Må hele huset oppgraderes til TEK17 når jeg bygger på?
Nei. TEK17 gjelder for den delen av byggverket tiltaket omfatter. Tilbygget skal tilfredsstille dagens krav, men du utløser ikke krav om å oppgradere den eksisterende delen. Med mindre tiltaket i seg selv forringer den, da.
Hva er forskjellen på funksjonskrav og preaksepterte ytelser?
Funksjonskravet står i forskriften og sier hva som skal oppnås. De preaksepterte ytelsene står i veiledningen fra DiBK og er konkrete tall som gir dokumentert oppfyllelse. Velger du en annen løsning, skal du dokumentere den ved analyse. For et småhusprosjekt er det som regel vesentlig dyrere enn å følge de preaksepterte ytelsene.
Artikkelen er generell informasjon og erstatter ikke en konkret vurdering av ditt tiltak. Kommunen avgjør den enkelte byggesaken.