Byggesakens tre spor: hvilket er ditt?
Byggesaken har tre spor: unntatt etter pbl § 20-5, søke selv etter § 20-4 eller full søknad med ansvarsrett etter § 20-3. Slik finner du sporet ditt.
Av Petter Lund, byggingeniør · Sist oppdatert
De tre sporene og hva de koster deg
Spor 1 er tiltak som er unntatt søknad (pbl § 20-5, SAK10 § 4-1). Det gir ingen saksbehandling, ingen gebyr og ingen nabovarsel. Når en bygning eller et tilbygg står ferdig, skal du likevel melde fra til kommunen innen fire uker.
Spor 2 er søknad uten ansvarsrett (pbl § 20-4 bokstav a, SAK10 § 3-1). Du er selv tiltakshaver og står ansvarlig, og du skal varsle naboene. Du trenger likevel ikke ansvarlig søker, ansvarlig prosjekterende eller ansvarlig utførende. Hvis vilkårene er oppfylt, skal kommunen behandle saken din innen tre uker.
Spor 3 er søknad med ansvarsrett (pbl § 20-3). Her er ansvarlig søker kontaktpunktet mot kommunen, og foretakene erklærer ansvarsrett for prosjektering og utførelse i tiltaksklasse 1, 2 eller 3. Gjennomføringsplanen skal følge søknaden din, og samsvarserklæringene skal foreligge før ferdigattest.
Spor 2 er rundt halvparten så dyrt som spor 3 og tar en tredjedel så lang tid. Det første du bør gjøre i enhver sak, er derfor å finne ut hvilket spor du er i, ikke å begynne å tegne.
Spor 2 i detalj: hva du kan søke om selv
Mindre tiltak på bebygd eiendom står i SAK10 § 3-1, som utdyper pbl § 20-4 bokstav a. Fire typer går igjen.
Et enkelt tilbygg der verken samlet bruksareal (BRA) eller bebygd areal (BYA) er over 50 m². Tilbygget kan være underbygget med kjeller, og det kan inneholde stue, soverom eller bad.
En enkelt frittliggende bygning som ikke skal brukes til beboelse, der verken BRA eller BYA er over 70 m². Den kan ha inntil én etasje, og du kan underbygge den med kjeller.
Varig eller tidsbestemt bruksendring fra tilleggsdel til hoveddel, eller motsatt vei, innenfor én bruksenhet. Typiske eksempler er kjellerstua, loftstua og hjemmekontoret i boden.
Skilt- og reklameinnretning inntil 6,5 m² på vegg, og frittliggende boligbygning inntil 30 m² BRA med én boenhet. Boligbygningen skal ha én etasje uten kjeller og være høyst 4,5 m over bakken.
Ordet «et enkelt» har betydning. To tilbygg på 30 m² hver er ikke to enkle tilbygg, fordi kommunen vurderer dem under ett. Da ligger du over 50 m² og er over i spor 3.
Carport, garasje og bod – den vanligste grensesaken
Carport er ikke noe eget begrep i regelverket. Kommunen vurderer den som enhver annen bygning, og svaret avhenger av tre forhold. Det er om den er frittliggende eller sammenbygd, hvor stor den er, og hvor høy den er.
Hvis carporten er frittliggende og verken BRA eller BYA er over 50 m², slipper du som regel å søke. Da gjelder høyst 4,0 m mønehøyde, 3,0 m gesims og én etasje uten kjeller. Den skal stå minst 1,0 m fra nabogrensen og fra andre bygninger på eiendommen, og ikke over ledninger i grunnen (SAK10 § 4-1). Plasseringen kan heller ikke være i strid med veglova, for eksempel frisikt ved avkjørselen. Når den er satt opp, skal du melde fra.
Er carporten mellom 50 og 70 m², eller er den høyere enn grensene, blir den søknadspliktig. Du kan likevel søke selv etter § 3-1. Over 70 m² kreves ansvarsrett.
Når carporten bygges inntil huset med felles vegg eller felles takkonstruksjon, er den ikke frittliggende. Da er det et tilbygg. Et understøttet tilbygg på inntil 15 m² er unntatt søknad, og mellom 15 og 50 m² kan du søke selv. Avstandskravet er da som hovedregel 4,0 m etter pbl § 29-4, ikke 1,0 m. Dette valget gjør flere saker vanskeligere enn noe annet enkeltvalg.
Åpen carport teller fullt ut i BYA, siden den er overbygd. At den mangler vegger, endrer ingenting for utnyttingsgraden.
Når kreves ansvarsrett?
Alt som ikke dekkes av § 20-4 eller § 20-5, faller inn under hovedregelen i pbl § 20-3. Det gjelder nybygg av bolig, tilbygg over 50 m² og inngrep i bærende konstruksjoner. Ny boenhet i eksisterende bolig hører også hit, og det samme gjør alle tiltak i tiltaksklasse 2 og 3.
Tiltaksklassen følger av SAK10 § 9-4 og settes ut fra konsekvens og vanskelighetsgrad. En vanlig enebolig med kjente konstruksjoner ligger normalt i tiltaksklasse 1. Boligblokk eller kompliserte grunnforhold havner gjerne i klasse 2 eller 3.
Kravene til kvalifikasjonene står i SAK10 kapittel 11. Der setter § 11-3 krav til utdanning og antall år praksis etter tiltaksklasse og funksjon, og § 11-4 sier hva slags praksis hver funksjon krever. Kravene skiller både på funksjonene søker, prosjekterende og utførende og på tiltaksklasse. Ikke alle foretak kan derfor påta seg alle roller, og du bør spørre om dette før du inngår avtale.
Vi tar rollen som ansvarlig søker i tiltaksklasse 1, med ansvarsrett erklært per sak. Ansvarlig prosjekterende, ansvarlig utførende og tiltaksklasse 2 og 3 tar vi ikke, og de rollene må andre foretak ha. Hvis du skal prosjektere i tiltaksklasse 2 eller 3, må du bruke et prosjekteringsforetak. I slike saker kan vi i stedet bistå med byggeledelse og byggherreombud innen to timers kjøring fra Hyggen i Asker. De rollene krever ikke ansvarsrett.
Fem spørsmål som avgjør sporet
1. Om tiltaket endrer bebygd areal eller bruksareal. Hvis det gjør det, regner du ut grad av utnytting før du gjør noe annet. Det er der de fleste prosjekter faktisk stopper.
2. Om noe av det er bærende. Bærevegg, drager, nye åpninger i bærevegg og fundamentering gjør at tiltaket havner i spor 3.
3. Om det blir en ny boenhet. Med egen inngang, eget bad, eget kjøkken og fysisk adskillelse fra resten har du en ny boenhet. Den er søknadspliktig med ansvarsrett uansett areal.
4. Om tiltaket trenger dispensasjon. Når du bryter byggegrense, utnyttingsgrad, høyde eller formål, kreves dispensasjon etter pbl § 19-2, og fristen blir tolv uker.
5. Om bygget er fredet eller ligger i en hensynssone for bevaring. Da kan unntakene falle bort, fordi tiltaket ikke kan være i strid med plan eller annet regelverk. SEFRAK-registrering alene fjerner ikke unntakene, men er en grunn til å sjekke. Hvis bygget er eldre enn 1850, skal kommunen sende en søknad om riving eller vesentlig endring til kulturminnemyndigheten (kulturminneloven § 25).
Fra byggeplassen: grensetilfellene som havner feil
Kjellerstua som blir hybel. Bruksendring fra tilleggsdel til hoveddel er spor 2. Når du setter inn kjøkken og egen inngang, har du derimot laget en ny boenhet, og da er du i spor 3 med ansvarsrett. Grensen går på om enheten er selvstendig, ikke på hva den kalles i utleieannonsen.
Vindusbytte som blir fasadeendring. Bytter du til samme størrelse og samme uttrykk, er tiltaket unntatt. Når du setter inn større vindu, ny dør eller flytter åpninger i en fasade mot gata, blir det fasadeendring. Unntaket er hvis bygningens karakter står uendret. Kommunen ser på fasaden som helhet, ikke på hvert vindu for seg.
Plattingen som blir terrasse og deretter uterom. Plattingen på bakken er unntatt, og terrassen inntil 1,0 m over terreng kan være det. Når du legger tak over, blir tiltaket søknadspliktig og teller i BYA. Takoverbygg som kom «etterpå», har stoppet flere av sakene jeg har vært på befaring i enn noe annet enkelttiltak.
Riving er heller ikke unntatt, selv om mange tror det. Hvis bygningen var søknadspliktig å føre opp, er den søknadspliktig å fjerne. Ved riving skal du i tillegg varsle de som har pengeheftelser i eiendommen.
Saksbehandlingstid, gebyr og stilltiende tillatelse
Når søknaden din etter pbl § 20-4 er i samsvar med plan, skal kommunen behandle den innen tre uker. Det forutsetter at du ikke trenger dispensasjon, og at ingen andre myndigheter skal uttale seg eller samtykke (pbl § 21-7 tredje ledd). Merknader fra naboer flytter ikke saken over i tolvukersløpet, men kommunen må vurdere dem. Hvis kommunen ikke svarer innen fristen, regnes tillatelsen som gitt, forutsatt at vilkårene faktisk er oppfylt.
Alt annet, og alle dispensasjonssaker, har tolv ukers frist. Oversitter kommunen den, faller 25 prosent av gebyret bort for hver påbegynte uke etter SAK10 § 7-6.
Fristen begynner ikke å løpe før søknaden din er komplett. Tiden du bruker på å rette mangler, kommer i tillegg, og det er her de fleste taper tid. Tre runder med mangelbrev gir ofte tre måneder, ikke tre uker.
Hver kommune fastsetter gebyret i sitt eget regulativ, og satsene varierer mye mellom Drammen, Lier, Øvre Eiker, Kongsberg, Asker, Bærum og Oslo. Med grunngebyr koster et tiltak etter § 20-4 8 260 kr i Oslo, 11 120 kr i Asker, 14 385 kr i Lier, 14 560 kr i Drammen og 34 560 kr i Bærum. Tiltak med ansvarsrett ligger vesentlig høyere. Før du budsjetterer, bør du sjekke gjeldende regulativ.
Spørsmål og svar
Er carport søknadspliktig?
Det avhenger av plasseringen og størrelsen. Hvis carporten er frittliggende og verken BRA eller BYA er over 50 m², slipper du som regel å søke. Da gjelder mønehøyde inntil 4,0 m, gesims inntil 3,0 m og én etasje uten kjeller. Den må stå minst 1,0 m fra nabogrensen og fra andre bygninger, ikke over ledninger i grunnen og ikke i strid med veglova. Du skal melde den til kommunen når den er ferdig. Når du bygger den inntil huset med felles vegg eller tak, regnes den som tilbygg. Et understøttet tilbygg på inntil 15 m² er unntatt søknad, og mellom 15 og 50 m² kan du søke selv. Avstanden til nabogrensen skal da som hovedregel være minst 4 meter (pbl § 29-4).
Kan jeg søke byggesøknad selv?
Ja, hvis tiltaket faller inn under pbl § 20-4 og SAK10 § 3-1. Da kan du søke selv om tilbygg inntil 50 m². Det samme gjelder frittliggende bygning inntil 70 m² som ikke skal brukes til beboelse, og bruksendring fra tilleggsdel til hoveddel innenfor én bruksenhet. Det gjelder også frittliggende boligbygning inntil 30 m² BRA med én boenhet, i én etasje uten kjeller og ikke høyere enn 4,5 m over bakken. For alt annet trenger du ansvarlig søker.
Hva er forskjellen på tiltaksklasse 1, 2 og 3?
Tiltaksklassen følger av SAK10 § 9-4 og settes ut fra konsekvens og vanskelighetsgrad. Klasse 1 er enkle tiltak med liten konsekvens, typisk en enebolig med kjente konstruksjoner. Klasse 2 og 3 dekker større og mer kompliserte bygg. De stiller høyere krav til kvalifikasjonene i foretaket etter SAK10 § 11-3.
Hvor lang tid tar en byggesøknad?
Enkle søknader etter § 20-4 har tre uker, også om naboene har merknader, så lenge de ikke trenger dispensasjon eller samtykke fra andre myndigheter. Øvrige saker og alle dispensasjonssaker har tolv uker. Fristen begynner ikke å løpe før søknaden din er komplett. Kvaliteten på det du sender inn, avgjør derfor behandlingstiden mer enn kommunens kø gjør.
Blir det ny boenhet hvis jeg lager utleiedel i kjelleren?
Hvis delen har egen inngang, eget bad og eget kjøkken og er fysisk adskilt fra resten av boligen, har du en ny boenhet. Den er søknadspliktig med krav om ansvarsrett, uansett hvor stort arealet er.
Hva skjer hvis kommunen ikke svarer innen tre uker?
Da regnes tillatelsen som gitt, forutsatt at søknaden din er en enkel sak etter § 20-4 eller § 20-3. Den skal være i samsvar med plan, uten dispensasjon og uten behov for uttalelse fra andre myndigheter. Hvis du har ansvarlig søker (§ 20-3), må det heller ikke ha kommet nabomerknader. I tillegg må vilkårene faktisk være oppfylt, ikke bare etter din egen vurdering.
Er riving søknadspliktig?
Som hovedregel ja. Hvis det var søknadsplikt å føre opp bygningen, er det søknadsplikt å rive den. Ved riving skal du i tillegg varsle de som har pengeheftelser i eiendommen, ikke bare naboene.
Artikkelen er generell informasjon og erstatter ikke en konkret vurdering av ditt tiltak. Kommunen avgjør den enkelte byggesaken.