Romhøyde etter TEK17

Her er forskriften uvanlig konkret. Rom for varig opphold i boenhet skal ha høyde minimum 2,4 m (TEK17 § 12-7). Rom som ikke er for varig opphold, som bad, bod og gang, skal ha minst 2,2 m. Det samme gjelder fritidsbolig. Og det gjelder en frittliggende bolig inntil 30 m² BRA med én boenhet i én etasje, uten kjeller og maks 4,5 m høy. Tallene står altså i selve forskriften, ikke bare i DiBKs veiledning.

Forskriften åpner for lavere høyde i deler av rommet. Betingelsen er at det ikke går ut over funksjonen i rommet. Med flat himling godtar DiBK ned til 2,2 m, og under et skråtak kan det gå lavere. Ligger store deler av stua med flat himling under 2,2 m, er du utenfor det DiBK har forhåndsgodkjent, og da må du vise at funksjonen likevel er ivaretatt. Et fint gjennomsnitt hjelper lite.

Bruksendrer du fra tilleggsdel til hoveddel i boenheten, kan romhøyden være lavere enn 2,4 m (§ 12-7 tredje ledd). DiBK godtar da 2,2 m. Ble boligen omsøkt før 1. juli 2011, holder 2,0 m. Lager du en ny, selvstendig boenhet i kjelleren, er utgangspunktet 2,4 m.

Kommer du under disse tallene, går veien om pbl § 31-4. Kommunen kan gi helt eller delvis unntak fra tekniske krav på eksisterende byggverk. Vilkåret er at det er forsvarlig ut fra sikkerhet, helse og miljø. Et kjellerrom på 1,95 m med god ventilasjon og godt dagslys stiller nok sterkt. Sterkere enn et på 1,80 m med ett høytsittende vindu, i hvert fall.

Gulvoppbygging i kjeller tar mest. Du legger radonsperre og fuktsikring, så 50 til 100 mm isolasjon. Oppå kommer 50 til 70 mm påstøp med varmekabel, og gulvbelegg øverst. Til sammen 120 til 190 mm. Det er nesten alltid mer enn folk har regnet med.

Nedforing for teknikk koster deg også. Balansert ventilasjon med kanaler under bjelkelaget tar 70 til 200 mm. Hvor mye kommer an på kanaldimensjonen, og på om kanalen får plass mellom bjelkene. Avløpet fra badet i etasjen over har fall, og det ligger som det ligger.

Himlingen selv tar sitt. Lekter, gipsplate og eventuell lydisolasjon tar 30 til 70 mm. Skal himlingen også være brannskille mot en annen boenhet, blir den tykkere.

Så har du dragere og bjelker. I eldre hus står det gjerne en stålbjelke eller en limtredrager tvers gjennom rommet. Den henger 200 til 300 mm under bjelkelaget. Den lar seg sjelden flytte, og det er den som avgjør hvordan du kan møblere.

Det klassiske forløpet går slik. Du skal lage en utleiedel i kjelleren, og da er utgangspunktet 2,4 m. Du måler rommet til 2,45 m i råbygget, og alle er fornøyde. Ingen regner på oppbyggingen. Gulvet bygges opp med 150 mm, himlingen tar 50 mm, og ferdig rom er 2,25 m. Da står jobben der ferdig. Eneste vei ut er en anmodning om unntak som burde vært sendt før spaden gikk i bakken.

Så har du ventilasjonen som kommer sist. Kanalføringen bestemmes ofte etter at gulvet er lagt. Da må kanalen gå under bjelkelaget der den får plass. Typisk langs den lengste veggen, akkurat der sofaen skulle stå. Bestem kanalføringen samtidig med planløsningen, ikke etterpå.

Gulvsenkingen stopper ofte opp. «Vi graver bare ned 20 cm» er løsningen folk oftest foreslår. Den blir også oftest stanset. Graver du under fundamentnivå, tar du tak i husets bæreevne. Da må du ha konstruksjonsberegning, ofte også understøping. Det er en helt annen sak, både teknisk og i kroner.

Måler du i bare ett punkt, får du feil svar. Et kjellergulv støpt i 1968 er ikke plant. Måler du midt i rommet og får 2,42 m, kan du fint ha 2,37 m ute i hjørnet. Kommunens tilsyn måler laveste punkt, og det er det som gjelder.