Bruksendring av kjeller

Gjør du om et kjellerrom til soverom eller stue innenfor din egen boenhet, faller tiltaket inn under pbl § 20-4. Det følger av SAK10 § 3-1 bokstav c. Da kan du stå som søker selv, og ingen trenger å erklære ansvarsrett. Det er hovedgrunnen til at en kjellerbruksendring som regel kan gjøres for under ti tusen kroner i søknadskostnad.

Forutsetningen er at kjelleren fortsatt hører til samme boenhet. Det må ikke bli en ny, selvstendig leilighet av det. Får kjelleren egen inngang, eget kjøkken og bad, og blir fysisk skilt fra huset over, er du over i SAK10 § 2-2. Da må saken gå med ansvarlig søker.

En viktig fordel til: Siden bruksendringen skjer fra tilleggsdel til hoveddel innenfor én boenhet, kan unntakene i TEK17 § 1-2 åttende ledd slå inn. Det forutsetter at byggesøknaden for boligen ble sendt før 1. juli 2011. Da gjelder ikke kravene i § 12-2 om tilgjengelig boenhet og § 12-9 om bad og toalett. Det samme gjelder § 12-10 annet ledd om bod og § 13-5 annet og tredje ledd om radonsperre. Heller ikke § 13-8 om utsyn eller § 14-2 til § 14-5 om energi gjelder. Er boligen omsøkt senere, må du oppfylle disse kravene fullt ut. For de fleste eldre kjellere er det nettopp unntakene som gjør dem mulige å godkjenne.

Merk at unntakene bare gjelder rom som grenser rett mot hoveddelen i boenheten. En frittliggende kjellerbod i et uthus eller en garasje på tomta er ikke med.

Romhøyde. Rom for varig opphold skal ha 2,4 m, men ved bruksendring fra tilleggsdel til hoveddel godtar veiledningen 2,2 m (TEK17 § 12-7). I boliger som ble omsøkt før 1. juli 2011 er grensen 2,0 m. Nesten alle norske kjellere fra 60-, 70- og 80-tallet havner i den siste kategorien. Det er derfor de er aktuelle i det hele tatt.

Rømningsvindu. Vinduet må ha minst 0,5 m bredde og 0,6 m høyde, og bredde pluss høyde må bli minst 1,5 m (TEK17 § 11-13). Det er lysåpningen med vinduet helt oppe som teller, ikke karmmålet på tegningen.

Dagslys. Her gjelder TEK17 § 13-7. Ble boligen omsøkt før 1. juli 2011, holder det etter DiBKs veiledning med ett vindu mot det fri i hvert rom. Vinduet må være minst 0,60 m høyt og 0,50 m bredt, og høyde pluss bredde må bli minst 1,50 m. I nyere boliger er kravet strengere. Den forenklede metoden krever et glassareal på minst 0,07 ganger rommets bruksareal, delt på glassets lystransmisjon. Bare glass som sitter minst 0,8 m over gulvet og ikke i lysgrav, teller med. Har kjellervinduet lysgrav, trenger du derfor som regel en dagslysberegning.

Fukt. Rommet skal ikke få fukt-, mugg- eller råteskader (TEK17 kapittel 13). Her finnes ingen unntaksregel for gamle bygg. Trekker det aktivt fukt gjennom grunnmur eller gulv, må du ta tak i det før du innreder – ikke etterpå.

Feilmålt høyde er den vanligste. Du setter tommestokken mot underkant dekke, og den viser 2,12 m. Så kommer 50 mm påstøp med varmekabel. Og en 160 mm ventilasjonskanal går på tvers av rommet og må kles inn. Fri høyde ender rundt 1,90 m, og saken er ferdig. Mål alltid til laveste hindring, og legg til gulvoppbyggingen du planlegger. Vi ber om bilder med tommestokken synlig og tegner dagens rom ut fra arkivet og målene dine, så tallet i søknaden er det som faktisk står.

Lysgrava er nummer to. Vinduet holder målene i § 11-13, men lysgrava er 60 cm dyp og 70 cm bred. Et voksent menneske kommer seg rett og slett ikke opp gjennom den. Kommunen ber om snitt, og der ser saksbehandleren det med én gang. Lysgrava trenger dessuten avløp eller drenering i bunnen. Ellers står den full første høsten, og du har fått et vannmagasin rett utenfor et soverom.

Fuktsikringen er der vi har sett de dyreste feilene. Bindingsverk reises rett mot en kald, udrenert grunnmur. Dampsperra stiftes på innsiden, og konstruksjonen har ingen vei å tørke ut. To fyringssesonger senere er svillene svarte og gipsen svulmet i underkant. Vi har revet ned den veggen mer enn én gang. Enten drenerer du utvendig, eller så bygger du diffusjonsåpent med luftespalte, knasteplate og fuktbestandige materialer.

Så var det elektrisk og ventilasjon. Kjellerrom mangler nesten alltid tilluft. Et soverom uten ventilasjon får kondens i hjørnene, uansett hvor godt du har fuktsikret. Balansert anlegg eller ventil i yttervegg hører hjemme i søknaden, ikke i etterkant. Samsvarserklæring fra elektrikeren samler du underveis – den trenger du til ferdigattesten.

Finn fram byggeåret på huset. Er byggesøknaden fra før 1. juli 2011, gjelder 2,0-metersgrensen for romhøyde. Det er ofte forskjellen på ja og nei.

Mål fri høyde tre steder i rommet: Midt i rommet, under laveste rør eller kanal, og under en eventuell bjelke. Noter det laveste tallet.

Mål lysåpningen i vinduet med vinduet helt oppe – bredde og høyde. Legg sammen. Er summen under 1,5 m, må du bytte vinduet eller utvide åpningen.

Ta bilder av grunnmuren innvendig og utvendig, og av terrenget rundt. Fall inn mot huset, tett belegningsstein mot grunnmur og en nedløpsrenne som ender ved veggen: Det er de tre vanligste kildene til kjellerfukt. De er billige å rette før du innreder.