Hopp til innhold
Lund Byggesak
Meny

Bruksendring og utleiedel

Utleiedel i egen bolig

Hva du må søke om, og hva byggingen koster, avhenger av om utleiedelen blir en ny boenhet. Det blir den når enheten har alle hovedfunksjoner og egen inngang og er fysisk atskilt fra resten av boligen (SAK10 § 2-2). Da krever saken ansvarlige foretak, og lyd- og brannskillet mellom enhetene blir de største kostnadene. Vi tar rollen som ansvarlig søker i tiltaksklasse 1, mens prosjekterende og utførende må være andre foretak, og dem hjelper vi deg å finne. Blir utleiedelen værende innenfor boenheten din, må du søke når rom som i dag er tilleggsdel, tas i bruk som hoveddel. Det er en bruksendring, og den kan du søke om selv etter pbl § 20-4.

Dette er informasjon, ikke et tilbud

Denne siden er informasjon. Selv tar vi rollen som ansvarlig søker i tiltaksklasse 1 — pris og innhold finner du under ansvarlig søker. Prosjekterende, utførende eller uavhengig kontroll tar vi ikke. Ta kontakt, så sier vi hva saken din krever, og peker deg videre til rett foretak for resten.

Pris

Her gir vi ikke fast pris på forhånd. Ta kontakt, så sier vi hva saken din krever, hva vi selv kan ta, og hvem som kan levere resten. Avklaringen er gratis og uforpliktende.

Pris avtales etter en kostnadsfri gjennomgang av tiltaket.

Dette er inkludert

  • Vi finner ut om du deler opp til ny boenhet etter SAK10 § 2-2, eller om du gjør en bruksendring innenfor boenheten du har.
  • Vi sjekker reguleringsplan og kommuneplan for bestemmelser om sekundærleilighet og parkering.
  • Plantegninger, snitt og fasader som viser begge enhetene og skillekonstruksjonen.
  • Kravene til lydskille etter lydklasse C i NS 8175 og branncellebegrensende skille mellom enhetene. Blir det ny boenhet, prosjekteres skillet av et foretak med ansvarsrett for prosjektering.
  • Redegjørelse for romhøyde, rømning, dagslys, ventilasjon, fukt og radon i utleiedelen.
  • Søknad etter pbl § 20-3 med oss som ansvarlig søker i tiltaksklasse 1, og koordinering av de prosjekterende og utførende foretakene.

Se prisene på alle tjenestene våre →

Utleiedel eller ny boenhet, og hva hver av dem utløser

SituasjonRegelverkMerknad
Utleierom med felles inngang og felles badSøknad etter pbl § 20-4 når tilleggsdel blir hoveddel, uten ansvarsrettIkke ny boenhet. Er boligen omsøkt før 1. juli 2011, gjelder de lempeligere kravene i TEK17 § 1-2 åttende ledd for rom med tak, vegg eller gulv direkte mot hoveddel.
Utleiedel med eget bad og kjøkken, men felles inngangIkke oppdeling. Søknad etter pbl § 20-4 når tilleggsdel blir hoveddelGår adkomsten gjennom hovedboligen, er det ikke egen inngang etter SAK10 § 2-2. En felles gang utenfor begge boligene kan derimot telle som egen inngang, og da vurderer vi saken på nytt.
Utleiedel med alle hovedfunksjoner, egen inngang og fysisk skilleOppdeling etter SAK10 § 2-2, søknad med ansvarsrettNy boenhet. Fulle TEK17-krav, lydklasse C og branncelleskille.
Utleiedel skilt fra boligen med låsbar dørNormalt ikke oppdelingEn låsbar dør regnes ikke som fysisk atskillelse etter DiBKs veiledning til § 2-2.
Utleiedel i område med bestemmelse mot sekundærleilighetKrever dispensasjon etter pbl § 19-2Enkelte reguleringsplaner begrenser antall boenheter per tomt. Dette bør sjekkes først.

Tre vilkår avgjør om du lager en ny boenhet

Deler du opp en boenhet, er tiltaket søknadspliktig. Tre vilkår må da være oppfylt samtidig (SAK10 § 2-2). Enhetene skal ha alle hovedfunksjoner for bolig, og de skal ha egen inngang. I tillegg skal de være fysisk atskilt fra de øvrige enhetene.

Alle hovedfunksjoner betyr stue, kjøkken, soveplass, bad og toalett. Egen inngang betyr en inngang som ikke går gjennom en annen boenhet. Det er vilkåret om fysisk atskillelse som oftest blir misforstått. DiBKs veiledning slår fast at en låsbar dør mellom to deler av en boenhet ikke oppfyller kravet. Det gjelder selv om de to delene oppleves som separate.

Dette får store følger i begge retninger. Beholder du en åpen dørforbindelse mellom hoveddelen og utleiedelen, deler du ikke opp. Tas rom som i dag er tilleggsdel, i bruk som hoveddel, er tiltaket en bruksendring etter pbl § 20-4, og den kan du søke om selv. Å leie ut rom som allerede er godkjent som hoveddel, er ikke søknadspliktig i seg selv, så lenge du ikke gjør andre søknadspliktige endringer. Er boligen omsøkt før 1. juli 2011, gjelder også de lempeligere kravene i TEK17 § 1-2 åttende ledd for rom som har tak, vegg eller gulv direkte mot hoveddel. I nyere boliger gjelder kravene fullt ut. Om døra mures igjen, er derfor et juridisk valg og ikke bare et byggeteknisk valg, og det påvirker budsjettet direkte.

Blir det ny boenhet, gjelder TEK17 fullt ut for begge enhetene. Kommunen kan gi helt eller delvis unntak fra tekniske krav i eksisterende byggverk, når det er forsvarlig (pbl § 31-4). Unntaket krever en begrunnet søknad og er ikke noe du har krav på. Der det er reelt grunnlag for det, skriver vi fraviksnotatet.

Lyd og brann er de største kostnadene

Deler du opp til ny boenhet, gjelder lydklasse C i NS 8175 etter TEK17 § 13-6. Konkret betyr det luftlydisolasjon R'w på minst 55 dB og trinnlydnivå L'n,w på høyst 53 dB mellom boenhetene.

I et vanlig norsk trehus med bjelkelag av 48x198 mm og gips i himlingen ligger du som regel 8 til 12 dB under luftlydkravet. Trinnlyden er ofte dårligere. Skal du opp på 55 dB, trenger du nedforet himling på fjærende oppheng og et ekstra lag gips. I tillegg trenger du tung isolasjon i bjelkelaget og flytende gulv eller trinnlydplate over.

Det som oftest stopper utleieprosjekter, er at den nedforede himlingen tar 7 til 9 cm. Blir kjelleren en ny boenhet, er utgangspunktet 2,4 m i rom for varig opphold (TEK17 § 12-7). Lempingen til 2,2 m gjelder bruksendring innenfor én boenhet, og du kan ikke regne med den ved oppdeling. Har du 2,25 m fri høyde i dag, er du altså allerede under kravet, og lydtiltakene tar mer. Lyd og høyde henger sammen og bør derfor regnes på samtidig, ikke i hver sin fase av prosjektet.

Deretter kommer brannen. Hver boenhet skal være egen branncelle. Det gjelder skillet mellom enhetene, men også dører, gjennomføringer for rør og kanaler og selve rømningsveien. Et hull for kabel gjennom branncelleskillet som elektrikeren ikke har tettet, er en vanlig grunn til at ferdigattesten stopper opp.

Feilene vi ser med utleiedeler

Den første feilen er at mange bygger først og søker etterpå. Utleiedelen står ferdig med kjøkken og bad, og søknaden skal ordnes i etterkant. Både lydskillet og branntettingen ligger da skjult bak gips, og de kan ikke dokumenteres uten å åpne opp igjen. Vi har vært på befaringer der hele himlingen måtte ned på nytt, fordi ingen kunne bekrefte hva som lå i den.

Den andre er rekkefølgen på lydtiltakene. Trinnlyden må tas i gulvet i etasjen over utleiedelen, ikke bare i himlingen under. Er hovedetasjen allerede pusset opp med nytt gulv, kan den delen av jobben ikke lenger gjøres der. Da må hele lydforbedringen tas i himlingen, og den koster takhøyde du kanskje ikke har.

Den tredje er ventilasjon og fukt. En utleiedel i kjelleren har ofte to beboere som dusjer, koker og tørker klær innendørs. Det gir mye fukt i et rom som opprinnelig ble ventilert gjennom en sprekk under kjellerdøra. Uten avtrekk fra bad og kjøkken og tilluft til oppholdsrommene får du kondens og mugg innen første vinter. Ventilasjonen må derfor dimensjoneres for utleiedelen som en egen bolig.

Den fjerde er rømning fra to enheter. Rømningsveiene skal være uavhengige av hverandre. En utleiedel som må rømme gjennom trapperommet i hovedboligen, oppfyller ikke kravet. Dette avgjør ofte hvor inngangsdøra plasseres, og det bør tegnes inn før planløsningen bestemmes.

Den femte er parkering. Lager du en ny boenhet, utløser du normalt parkeringskravet for én boenhet til på tomta. Bestemmelsen i kommuneplanen bør sjekkes samtidig som du sjekker om planen tillater sekundærleilighet.

Lønnsomheten i en utleiedel

En godkjent utleiedel gir varig leieinntekt og øker verdien på boligen, men budsjettet blir ofte et annet enn mange regner med. Overflater og kjøkken er den lille posten. Lydskille, branntetting, ventilasjon og egen rømning er den store.

Du bør også regne med at selve søknaden koster mer enn ved en vanlig bruksendring, fordi oppdeling krever ansvarsrett, prosjektering og oppfølging frem til ferdigattest.

Til gjengjeld kan du dokumentere en godkjent utleiedel når du selger. En ulovlig utleiedel gir prisavslag og reklamasjonsrisiko, og kommunen kan følge den opp som ulovlighet etter pbl kapittel 32.

Før du bestemmer deg, anbefaler vi at du regner på begge alternativene. Det ene er en fullverdig ny boenhet. Det andre er en utleiedel innenfor boenheten du har, med felles inngang. Den siste varianten gir lavere leie, men koster en brøkdel å få godkjent, og for mange er det trolig den som gir best økonomi.

Spørsmål og svar

Må jeg søke om å lage utleiedel i huset?

Det kommer an på hva rommene er godkjent som i dag. Får utleiedelen alle hovedfunksjoner, egen inngang og blir fysisk atskilt, er det oppdeling etter SAK10 § 2-2, og den krever søknad med ansvarsrett. Mangler ett av vilkårene, må du søke hvis rom som i dag er tilleggsdel, tas i bruk som hoveddel. Da er det en bruksendring, og den kan du søke om selv etter pbl § 20-4. Å leie ut rom som allerede er godkjent som hoveddel, er ikke søknadspliktig i seg selv, så lenge du ikke gjør andre søknadspliktige endringer.

Hva koster det å få godkjent en utleiedel?

Det avhenger av hvilken side av SAK10 § 2-2 saken havner på. Blir utleiedelen en ny boenhet, krever søknaden ansvarlige foretak. Rollen som ansvarlig søker i tiltaksklasse 1 tar vi, og prisen får du i et skriftlig tilbud, siden prosjekterende og utførende foretak priser sin del selv. Holder den seg innenfor boenheten din, må du søke når rom som i dag er tilleggsdel, tas i bruk som hoveddel, og den søknaden kan du sende selv. Byggekostnaden er det uansett lydskillet, brannskillet og ventilasjonen som øker.

Hva er lydkravet mellom to boenheter?

Kravet er lydklasse C i NS 8175 etter TEK17 § 13-6, det vil si luftlydisolasjon R'w på minst 55 dB og trinnlydnivå L'n,w på høyst 53 dB. Et vanlig trebjelkelag ligger som regel godt under dette og må bygges om med fjærende himling og flytende gulv.

Er en låsbar dør nok til å skille utleiedelen?

Nei. DiBKs veiledning til SAK10 § 2-2 slår fast at en låsbar dør mellom to deler av en boenhet ikke oppfyller kravet til fysisk atskillelse. Da deler du ikke opp, og saken blir enklere, men du får heller ikke en formelt selvstendig boenhet.

Må utleiedelen ha egen inngang?

Ikke for at utleien skal være lovlig. Egen inngang er ett av tre vilkår som til sammen gjør tiltaket til en søknadspliktig oppdeling. Uten egen inngang kan du fortsatt leie ut, men delen hører formelt til boenheten din.

Må jeg ha egen strømmåler og eget vannmålerpunkt?

Plan- og bygningsloven krever det ikke i seg selv, men enkelte kommuner stiller krav om separat tilknytning for vann og avløp når du lager en ny boenhet. Vi sjekker den lokale praksisen som del av søknadsarbeidet.

Hva om utleiedelen allerede er bygget uten søknad?

Du kan søke om godkjenning i etterkant. Det vanskelige er at lydskillet og branntettingen ligger skjult, og at kommunen vil ha dokumentasjon på at kravene er oppfylt. Noen ganger må du åpne himling eller vegg for å vise hva som er gjort. Vi hjelper deg med å planlegge hvor du åpner, slik at det blir minst mulig riving.

Utløser en ny boenhet krav om flere parkeringsplasser?

Normalt ja. Parkeringsnormen i kommuneplan eller reguleringsplan gjelder per boenhet, og en ny boenhet utløser derfor krav om plass på egen grunn. Dette bør du sjekke samtidig som du sjekker om planen tillater sekundærleilighet på eiendommen.

Vi sier hvilket løp saken din havner i

Dette er informasjon, ikke et tilbud

Denne siden er informasjon. Selv tar vi rollen som ansvarlig søker i tiltaksklasse 1 — pris og innhold finner du under ansvarlig søker. Prosjekterende, utførende eller uavhengig kontroll tar vi ikke. Ta kontakt, så sier vi hva saken din krever, og peker deg videre til rett foretak for resten.

Gratis og uforpliktende. Kan vi ikke ta saken, sier vi det rett ut — og peker deg til noen som kan.

Fyll ut under, så tar vi kontakt samme eller neste virkedag. Ofte er svaret at du kan søke selv. Det sier vi også.

Hva gjelder det?

Vi henter kommunens gebyrsats til svaret.

Da sjekker vi reguleringsplanen først.

Da får du svaret skriftlig også.

Om Lund Byggesak

Fortell hva du skal bygge, så får du svar på hva saken krever — og hva den koster.

Telefon: 944 54 992

E-post: post@lundbyggesak.no

Oppdrag: hele Norge, digitalt. Befaring og byggeledelse innen to timers kjøring fra Hyggen, 3D-skanning innen tre timer.