Bruksendring i ettertid

Ja, det kan du. Kommunen behandler saken din etter regelverket som gjelder i dag. Reglene fra året kjelleren ble innredet teller altså ikke. Det er den viktigste forskjellen fra en helt vanlig sak.

Selve søknaden ser ellers lik ut. Du sender tegninger, redegjørelse og skjema, og kommunen fatter et vedtak.

Går bruksendringen fra tilleggsdel til hoveddel innenfor én og samme bruksenhet, kan du søke uten ansvarsrett (pbl § 20-4). Det er den vanlige kjeller- og loftsaken, og den tar vi hele veien for deg. Har du derimot etablert en ny boenhet med egen inngang og eget kjøkken, krever saken ansvarlige foretak. Da kan vi ta rollen som ansvarlig søker i tiltaksklasse 1, men prosjekterende og utførende må være andre foretak, og prisen setter vi i et eget tilbud.

Kravene gjelder for den delen av boligen du har endret, ikke for hele huset. Er kjellerstua tatt i bruk, er det kjellerstua kommunen ser på.

Det du bør ha oversikt over, er som regel fri høyde, rømningsvindu med riktig lysmål, dagslys, ventilasjon, brannskille mot resten av boligen og radon. Rom for varig opphold skal som hovedregel ha 2,4 m romhøyde (TEK17 § 12-7). Ved bruksendring fra tilleggsdel til hoveddel i boenheten åpner forskriften selv for lavere høyde. DiBK godtar da 2,2 m, eller 2,0 m hvis boligen ble omsøkt før 1. juli 2011. Det er ikke et spørsmål om skjønn eller dispensasjon.

Ble boligen søkt oppført før 1. juli 2011, slipper du en del av kravene ved bruksendring innenfor boenheten. Det gjelder blant annet energikravene, kravet om tilgjengelig boenhet og kravet til utsyn. Dette er lettelser du må be om selv, for kommunen finner dem ikke fram for deg.

Holder rommet likevel ikke, finnes det en utvei. Kommunen kan gi helt eller delvis unntak fra tekniske krav på eksisterende byggverk. Betingelsen er at kommunen vurderer det som forsvarlig ut fra sikkerhet, helse og miljø (pbl § 31-4). Vi skriver den begrunnelsen for deg. Men vedtaket er kommunens, og vi kan aldri love deg utfallet.

Dette er spørsmålet folk stiller oss lavmælt, og svaret er nøkternt nok.

Kommunen har plikt til å følge opp ulovlige forhold. Den kan likevel la være når overtredelsen er av mindre betydning (pbl § 32-1). Verktøyene er pålegg om retting, tvangsmulkt som løper til forholdet er ordnet, og overtredelsesgebyr.

Søker du selv, før noen har spurt, står saken annerledes enn om kommunen finner forholdet under tilsyn eller ved et nabotips. Retter du opp frivillig, er du alt i gang med det de ellers ville pålagt deg. Noe automatisk amnesti finnes likevel ikke, og kommunen kan ilegge gebyr selv om du melder fra selv.

Flere år som byggingeniør og tømrer gir en ganske kort liste over hva som stopper disse sakene. Den er nesten alltid den samme.

Høyden er målt feil: Folk måler midt i rommet og får 2,35 m. Kommunen ser på laveste punkt, og der går det gjerne en drager eller et ventilasjonsrør på 2,05 m.

Vinduet er stort nok - på papiret: Rømningsvinduet måles på fri åpning, ikke på karmmål. Sitter det bak en trang lysgrav, hjelper det lite at glasset i seg selv er bredt nok.

Ingen vet når arbeidet ble gjort: Kommunen spør om årstall, og de fleste gjetter. Gamle fakturaer, bilder med dato eller en gammel takstrapport veier tyngre enn hukommelsen.

Fukten dukker opp etterpå: Kjellere som har stått innredet i femten år, har ofte fukt bak platene. Åpner du en vegg og finner svertesopp, endrer saken karakter fra papirarbeid til utbedring.

Ingen av disse fire stopper saken for godt. Men de flytter den gjerne fra tre uker til et halvt år, og som regel er det et salg som venter.

Skal du selge eller refinansiere boligen, er det vedtaket fra kommunen som teller. Hvor pent rommet er blitt, hjelper deg lite her. Et godkjent bruksareal fjerner dessuten et forbehold megleren ellers skriver inn i salgsoppgaven.

Send oss plantegningen du har og noen bilder fra kjelleren. Da sier vi ganske raskt om dette er en sak vi kan ta hele veien. Ta kontakt, så ser vi på boligen din!