Fuktsikring av kjeller etter TEK17

Det generelle fuktkravet er kort. Grunnvann, overvann, nedbør, bruksvann og luftfuktighet skal ikke trenge inn og gi fuktskader, soppdannelse eller andre hygieniske problemer (TEK17 § 13-9).

I en kjellersak er fukt fra grunnen det viktigste kravet (§ 13-10). Rundt bygningsdeler under terreng og under gulv på grunnen skal sigevann ledes bort, og fukt skal hindres i å trenge inn i konstruksjonene. Hvis grunnmuren er gammel betong eller Leca uten fuktsperre, og dreneringen er 50 år gammel, hjelper det ikke å bygge en isolert vegg foran. Da er problemet bare skjult.

Overvann og nedbør gjelder det som skjer utenfor veggen (§ 13-11 og § 13-12). Terrenget skal ha fall bort fra huset, med mindre overvann og takvann ledes bort på annen måte. En lysgrav bør dessuten være koblet til dreneringen. Halvparten av kjellerfukten vi har sett, kommer fra en tett stakekum. Resten kommer ofte fra et nedløp som slipper vannet rett ned langs grunnmuren.

Fukt fra inneluft og byggfukt har egne krav (§ 13-13 og § 13-14). Byggfukt er den som oftest blir oversett. Materialer og konstruksjoner skal være så tørre når de bygges inn at det ikke oppstår sopp, nedbrytning eller økt avgassing. En betongpåstøp må derfor tørke ut før du legger tett belegg over, og en grunnmur som har stått våt i tiår, tørker ikke ut i løpet av en byggeperiode.

Våtrom har sitt eget krav (§ 13-15). Rommet skal ha sluk og fall til sluket, lekkasjevann skal bli synlig og ledes til sluk, og konstruksjonen bak skal være beskyttet av et vanntett sjikt.

Er selve byggingen av våtrommet søknadspliktig, for eksempel i et tilbygg, utløser det dessuten uavhengig kontroll av fuktsikring etter SAK10 § 14-2 første ledd, uansett tiltaksklasse. Et nytt bad i en eksisterende bolig, innenfor én bruksenhet eller branncelle, er som regel unntatt fra søknadsplikt, og da faller kontrollen bort.

Dampsperren mot en fuktig grunnmur. Setter du en påforingsvegg med tett dampsperre inntil en grunnmur som fortsatt tar inn fukt utenfra, får du den typiske kjellerskaden. Fukten kommer inn, men ikke ut, og etter tre år er det mugg bak platene. Mot grunnmur bør oppbyggingen som hovedregel være diffusjonsåpen innover eller ha luftespalte, slik at fukten ikke stenges inne.

Målingen som ble gjort i mai. Grunnmuren er tørr i den tørreste måneden i året og våt i november. Hvis du måler én gang på våren og bygger på det tallet, bygger du på den gunstigste forutsetningen. Er du i tvil, bør du be om måling gjennom to årstider.

Påstøpen som ikke fikk tørke. Et nytt betonggulv trenger tid før du kan legge tett belegg eller parkett over. Hvis tørketiden kortes ned for å holde tidsplanen, blir fukten stengt inne under belegget. Et halvt år senere viser den seg som bobler og lukt. Før du legger belegg, bør du måle restfukt, og det er en billig måling.

Lysgraven uten drenering. Rømningskravet løses med en lysgrav, men ingen kobler den til dreneringen. Første høstregn fyller den, og vannet står mot en vindusåpning i kjelleren. Vi har sett dette mange ganger, og som regel gjelder det de nyere lysgravene.

Fuktsikringen er én del av kjellersaken. Radon måler vi som regel ved samme besøk, og kravene og unntakene for radonsperre står under radonkrav i TEK17. Romhøyde, rømningsvindu og selve søknaden har vi gått gjennom under bruksendring av kjeller.