Radonkrav etter TEK17

Grenseverdien for radon er 200 Bq/m³ som årsmiddelverdi i inneluft, og den gjelder bygninger med rom for varig opphold (TEK17 § 13-5 første ledd). Den gjelder fullt ut, også når du bruksendrer i en eldre bolig.

Annet ledd krever mer. Bygget skal ha radonsperre mot grunnen og være tilrettelagt for et trykkreduserende tiltak i grunnen, som regel trekkrør under gulvet eller en radonbrønn. Tiltaket skal kunne settes i drift når radonnivået i inneluften passerer 100 Bq/m³.

Kravene i annet ledd gjelder ikke når det kan dokumenteres at tiltakene er unødvendige for å holde grenseverdien (§ 13-5 tredje ledd). DiBK nevner blant annet bygg på pilarer, godt ventilert kryperom og ventilert grunnplan uten rom for varig opphold. En radonmåling i en eksisterende kjeller står ikke på listen, og du bør ikke regne med at den alene holder.

Endrer du tilleggsdel til hoveddel innenfor én boenhet, slipper du kravene om radonsperre og tilrettelegging i grunnen (TEK17 § 1-2 åttende ledd). Forutsetningen er at rommet har tak, vegg eller gulv direkte mot hoveddel i boenheten, og at boligen ble omsøkt før 1. juli 2011.

Lager du en ny boenhet, for eksempel en utleiedel, gjelder ikke unntaket. Da skal kjelleren som hovedregel ha radonsperre og tilrettelegging i grunnen. Det samme gjelder når boligen ble omsøkt 1. juli 2011 eller senere.

Grenseverdien gjelder i begge tilfeller. Rekkefølgen er derfor at du måler først og bygger etterpå. Hvis nivået ligger over 200 Bq/m³, er det vesentlig billigere å legge sperre og trekkrør mens gulvet er åpent enn å bore radonbrønn i etterkant.

Skal du leie ut rommet eller leiligheten, gjelder strålevernforskriften i tillegg til TEK17. Den har en tiltaksgrense på 100 Bq/m³ og en grenseverdi på 200 Bq/m³ (strålevernforskriften § 6). Ligger nivået over 100 Bq/m³, skal du gjøre tiltak for å få det ned.

Kravet gjelder boliger der eieren ikke bor selv. Ifølge merknadene til forskriften omfatter det også en hybel eller leilighet i tilknytning til egen bolig. DSA skriver dessuten at du som utleier skal kunne vise frem dokumentasjon på radonnivået, og at den skal være tilgjengelig for leietakeren.

Du måler radon med sporfilm over minst to måneder i fyringssesongen. Det vil som regel si mellom midten av oktober og midten av april. Korttidsmåling med elektronisk måler gir deg en pekepinn, men den teller ikke som dokumentasjon.

Målerne bør stå i minst to rom i de etasjene du bruker. Bestiller du i mai, kan målingen først gjøres til høsten. Tar du den tidlig i planleggingen, blir den sjelden den posten som forsinker prosjektet.

Radonsperren som punkteres etter legging. Membranen blir lagt riktig, og deretter borer rørlegger og elektriker gjennom den for avløp, vann og kabler. Hvis det mangler mansjett og tetting rundt hver gjennomføring, virker ikke sperren, og en langtidsmåling viser det. Det er rekkefølgen på byggeplassen som avgjør resultatet, ikke hvilket produkt du har kjøpt.

Målingen som ble tatt om sommeren. En sporfilm som står fra mai til juli, gir som regel lavere verdier enn i vinterhalvåret, og den regnes ikke som dokumentasjon. Den gir derfor ikke grunnlag for å la være å gjøre tiltak.

Radonsperren løser ikke fukt i gulv og grunnmur. Fukt måler vi som regel ved samme besøk, og kravene står under fuktsikring av kjeller. Romhøyde, rømningsvindu og selve søknaden har vi gått gjennom under bruksendring av kjeller.