Midlertidig brukstillatelse — flytte inn før alt er ferdig

Kommunen kan gi midlertidig brukstillatelse når det gjenstår mindre vesentlig arbeid (pbl § 21-10 tredje ledd). Det kan gjelde hele tiltaket eller deler av det, og kommunen må finne det ubetenkelig. Tillatelsen skal si hvilke arbeider som gjenstår, og den setter en frist for ferdigstillelse. Kommunen kan dessuten kreve sikkerhet for at arbeidene faktisk blir gjort.

Byggesaksforskriften, som alle kaller SAK10, sier hva du som søker skal gjøre (SAK10 § 8-1 tredje ledd). Du peker ut gjenstående arbeid. Du bekrefter at byggverket har — eller innen 14 dager vil få — tilfredsstillende sikkerhetsnivå. Og du angir tidspunkt for ferdigstillelse. Er ikke sikkerhetsnivået på plass den dagen du søker, sender du kommunen en bekreftelse innen 14 dager på at kravet er oppfylt.

Kreves det gjennomføringsplan etter SAK10 § 5-3, skal den følge med her også. Mange tror den bare hører til søknaden om ferdigattest.

Dette er en av de vanligste feilene i norske byggesaker. Den er nesten alltid menneskelig, ikke faglig. Familien flytter inn. Entreprenøren rigger ned og går videre til neste prosjekt. De siste punktene på listen — beisen på nordveggen, rekkverket rundt platting nummer to, den siste samsvarserklæringen fra rørleggeren — blir hengende. Ingen føler ansvar for å sende inn søknaden om ferdigattest, siden alle har fått det de trengte.

Fem år senere skal huset selges. Da dukker det opp en midlertidig brukstillatelse med en frist som gikk ut for lenge siden. Entreprenøren er slettet i Foretaksregisteret, og ingen husker hva som faktisk ble gjort ferdig. Vi har lest mange slike mapper. Det finnes ikke ett tilfelle der det var billigere å utsette.

Ett unntak redder riktignok en del av disse sakene. Det står i SAK10 § 8-1 sjuende ledd, og det gjelder tiltak det ble søkt om mellom 1. januar 1998 og 30. juni 2010 der du fikk midlertidig brukstillatelse. Er saken din nyere, finnes ikke den snarveien. Da må du gjennom hovedregelen med sluttdokumentasjon og erklæringer.

Det praktiske rådet vårt er å se på den midlertidige brukstillatelsen som en faktura med forfall. Sett datoen i kalenderen din. Avtal gjerne med entreprenøren at en del av sluttoppgjøret blir stående til ferdigattesten foreligger. Det er den eneste mekanismen vi har sett fungere.

Kommunen avslår sjelden en midlertidig brukstillatelse fordi det gjenstår maling. Den avslår når noe på listen ikke bare handler om overflater. Erfaringsmessig er det tre gjengangere.

Rekkverk: Har du fallhøyde fra terrasse, trapp eller balkong, skal sikringen være på plass før du flytter inn. Dette er dessuten blant det billigste å utbedre midlertidig, og det er verdt å ta før befaringen.

Brannsikkerhet: Røykvarslere koblet og virksomme, slokkeutstyr på plass og rømningsvei fra soverommet som faktisk lar seg bruke — ikke en luke bak et stillas. Dette sjekker vi først når vi kommer.

Våtrom: Et bad som er i bruk uten ferdig membran og riktig slukfeste er ikke gjenstående arbeid. Det er en fuktskade under oppseiling. Bruker du badet, skal det være ferdig. Er det ikke ferdig, skal du heller ikke bruke det, og da hører det hjemme i listen.

På tiltak etter pbl § 20-4 er du selv søker som tiltakshaver, og det følger av SAK10 § 3-1. Da kan vi levere hele søknaden om midlertidig brukstillatelse for deg.

På tiltak etter pbl § 20-3 er det annerledes. Det gjelder vanlige eneboliger, større tilbygg og saker med flere ansvarlige foretak og gjennomføringsplan. Der er det ansvarlig søker som sender søknaden, og den rollen påtar vi oss ikke. Vi kan gjøre befaringen, skrive listen over gjenstående arbeid og vurdere sikkerhetsnivået. Da får ansvarlig søker et ferdig grunnlag fra oss. Men selve søknaden går gjennom foretaket med erklært ansvarsrett. Ta kontakt, så sier vi hvilken kategori saken din havner i før du bestiller noe.