Samsvarserklæring og kontrollerklæring – hva de bekrefter

Samsvarserklæringen kommer fra foretaket selv, ikke fra en uavhengig part. Den sier at prosjekteringen eller utførelsen innenfor foretakets eget ansvarsområde er gjort i samsvar med tillatelsen. Den dekker også kravene i TEK17 og de vilkårene som ble satt. Grunnlaget er foretakets egen kvalitetssikring etter SAK10 kapittel 10.

Kontrollerklæringen har en annen karakter. Den kommer fra et uavhengig kontrollforetak etter SAK10 kapittel 14. Den bekrefter at kontrollen er gjennomført, hva som ble kontrollert og at avvik er lukket. Ble de ikke lukket, skal noen ha meldt dem til kommunen.

Ingen av dem sender du rutinemessig inn. De skal ligge hos ansvarlig søker og være tilgjengelige ved tilsyn (SAK10 § 5-3). Det er gjennomføringsplanen som viser kommunen at erklæringene finnes.

En samsvarserklæring er bare verdt noe dersom den er presis om tre ting: Hvilket ansvarsområde dekker den? Hvilket produksjonsunderlag bygger den på? Og finnes det avvik? Får du en erklæring uten disse tre, har du egentlig ingenting.

Den generiske malen sier bare at «arbeidet er utført i henhold til gjeldende regelverk». Ikke et tegningsnummer, ikke en revisjonsdato, ikke et ansvarsområde. En slik erklæring er tilnærmet ubrukelig den dagen spørsmålet først kommer: Hvilken revisjon av tegningen ble det bygget etter? Og ble endringen fra befaringen i uke 14 tatt inn?

Be derfor om at erklæringen viser til datert og nummerert underlag. Da vet du hva som er bekreftet, og hva som ikke er det.

Det verste mønsteret jeg har sett på byggeplass, er den muntlige endringen. Prosjekterende har tegnet én løsning. På plassen viser det seg at den ikke passer. En gjennomføring kolliderer med en drager, eller et beslag lar seg ikke utføre som tegnet. Så finner noen på noe annet over en kaffekopp, og ingen reviderer tegningen. Foretaket signerer likevel samsvarserklæringen på den prosjekterte løsningen, som nå ikke er den som står der. I permen ser alt riktig ut, og feilen dukker opp først når noen åpner konstruksjonen mange år senere.

Det nest verste er kontrolløren som ringes inn for sent. Uavhengig kontroll av fuktsikring i våtrom forutsetter at noen faktisk får se membranen og gjennomføringene før flisen ligger. Det hender at kontrolløren blir bestilt dagen etter at flisleggingen er ferdig. Da har kontrollforetaket to valg: Skrive en erklæring med avvik som ikke kan lukkes uten å rive, eller la være å signere. Begge deler koster. Bestill derfor kontrolløren i god tid, så slipper du valget.

Den tredje: Erklæringen hentes aldri, siden sluttfakturaen allerede er betalt. Sett derfor samsvarserklæringen inn som vilkår for sluttoppgjøret i kontrakten din. Det er nok den enkleste og billigste kvalitetssikringen du får i en byggesak.

Og en fjerde ting er verdt å ha i bakhodet: Avvik som ikke lar seg lukke, skal meldes — ikke skjules. Et åpent og dokumentert avvik er et problem du kan håndtere. Et avvik som er krysset ut som lukket uten å være rettet, er en skjult mangel. Den blir dyr, både ved salg og ved skade.

Tell dem opp mot gjennomføringsplanen. Hvert ansvarsområde i planen skal ha en erklæring. Navnet på foretaket skal du finne igjen i begge dokumentene.

Les så hva de viser til. Står det tegningsnummer og revisjonsdato, har du en erklæring med innhold. Står det bare «gjeldende regelverk», ber du om et presist underlag.

Sjekk om noen av erklæringene har avvik notert. Avvik er ikke noe faresignal i seg selv — tvert imot er det et tegn på at noen faktisk har sett etter. Finner du ingen avvik i et helt prosjekt, er det som regel mer mistenkelig enn avvikene selv.

Ta vare på dem. Skal du selge boligen, er det gjerne dokumentasjonen på våtrom og bærende konstruksjoner som avgjør om kjøperen stiller spørsmål. Den permen er verdt mer enn du tror!