Reguleringsplan og tomteanalyse
Byggegrenser og utnyttelsesgrad
To tall avgjør de fleste byggeprosjekter på egen tomt: hvor mye du får bygge, og hvor du får plassere det. Vi måler opp det som allerede står, og regner ut hva du har igjen etter reglene i TEK17 kapittel 5. Byggegrensene fra planen, fra pbl § 29-4 og fra veglova § 29 tegner vi inn på ett kart. Da kjenner du rammene før arkitekten begynner.
Pris
5 900 kr for oppmåling og beregning på én tomt med normal bebyggelse og én gjeldende plan. Er tomta skrå, har flere bygninger eller delvis ubebyggelig areal, ligger prisen opp mot 8 900 kr. Det samme gjelder når byggegrenser fra flere kilder må sammenstilles. Oppmålingen gjøres ut fra kart og tegninger fra kommunen og bildene du sender. Dette er sluttprisen du betaler.
fra 5 900 kr
Dette er prisen du betaler. Prisen gjelder forutsetningene beskrevet over. Endelig pris avtales skriftlig før oppstart.
Dette er inkludert
- Vi måler opp alt som står på tomta: hovedbygg, garasje, bod, carport, overbygd terrasse og biloppstillingsplasser.
- Dagens %-BYA eller BRA regnet ut etter reglene i TEK17 kapittel 5, med parkeringsarealet innregnet.
- Antall kvadratmeter du har igjen innenfor utnyttelsesgraden i planen.
- Byggegrensene fra planen tegnet inn på situasjonskart, sammen med avstandskravet i pbl § 29-4 og byggegrensa mot veg etter veglova § 29.
- Vi går gjennom høydebestemmelsene: gesims og møne målt fra gjennomsnittlig planert terreng, regnet ut for tomta di.
- Hvor stort og hvor høyt du faktisk kan bygge innenfor alle rammene samtidig.
- Skriftlig notat der regnestykket står linje for linje, slik at kommunen kan ettergå det.
Tillegg ved behov
- Volumskisse som viser største lovlige bygningskropp plassert på tomta: fra 4 500 kr.
- Terrengprofil og gjennomsnittlig planert terreng regnet ut på skrå tomt: fra 3 500 kr.
- Komplett tegningssett for søknad: fra 6 900 kr.
- Utstikkingsgrunnlag med koordinater til hjørnene på bygget: fra 3 500 kr.
Dette kommer i tillegg
Prisopplysningsforskriften krever at vi sier fra om kostnader som ikke er med.
- Kommunale gebyrer for byggesak og situasjonskart.
- Oppmåling av eiendomsgrenser i marka. Grensepåvisning bestiller du hos oppmålingsmyndigheten i kommunen.
- Innmåling med totalstasjon eller GNSS der planen krever nøyaktig utstikking.
- Dispensasjonssøknad dersom prosjektet må utenfor byggegrensa eller over utnyttelsesgraden.
- Rollen som ansvarlig søker i tiltaksklasse 1, som bestilles separat. Prosjektering tar vi ikke.
Dette teller med i utnyttelsesgraden
| Element | Teller med i BYA | Merknad |
|---|---|---|
| Hovedbygg | Ja | Målt etter yttervegg i den etasjen som gir størst areal, medregnet utkraget bygningsdel. |
| Garasje og bod | Ja | Også frittliggende. Boden som ble satt opp uten søknad for femten år siden, blir ofte glemt. |
| Carport | Ja | Overbygd areal teller, selv om det er åpent på sidene. |
| Biloppstillingsplass | Ja | Parkeringsarealet skal inngå i beregningsgrunnlaget for grad av utnytting (TEK17 § 5-7). Hvor mange kvadratmeter per plass som regnes, står ofte i planbestemmelsene, og 18 kvadratmeter er et vanlig tall. |
| Overbygd terrasse eller platting | Som regel ja | Overbygd areal teller. Åpen platting teller for den delen som ligger mer enn 0,5 meter over gjennomsnittlig planert terreng (TEK17 § 5-2 med veiledning). |
| Takutstikk | Delvis | Takutstikk inntil 1,0 meter ut fra fasaden regnes ikke med. Stikker det lenger ut, og fri høyde under er mindre enn 5 meter, teller det (TEK17 § 5-2 med veiledning). |
| Kjeller helt under terreng | Nei i BYA | Teller ikke i bebygd areal. I BRA teller kjelleren med, med mindre planbestemmelsene sier noe annet (TEK17 § 5-4). |
BYA og BRA er ikke det samme
Utnyttelsesgraden i planen er som regel oppgitt som %-BYA, altså prosent bebygd areal. Noen planer bruker BRA i stedet, altså bruksareal. %-BYA er hvor stor del av tomta bygningene dekker sett rett ovenfra, mens BRA er summen av gulvarealet i alle etasjer. Et hus i to etasjer har dobbelt så mye BRA som BYA. Den forskjellen avgjør om du får bygge påbygg eller ikke.
Reglene står i TEK17 kapittel 5 om grad av utnytting, med NS 3940 som målestandard. Det viktigste unntaket er parkeringsarealet, som etter TEK17 § 5-7 skal regnes inn i beregningsgrunnlaget, også når det bare er grus.
Før du begynner på regnestykket, bør du sjekke hvilken enhet planen din bruker. Regner du BRA når planen sier BYA, blir svaret vesentlig feil. Feilen blir ofte ikke oppdaget før saksbehandleren kontrollregner.
Byggegrensa kommer fra flere steder samtidig
I reguleringsplanen er byggegrensa tegnet inn som en stiplet linje. Er det ingen byggegrense i planen, gjelder pbl § 29-4 som hovedregel. Bygningen skal da stå minst halve høyden fra nabogrensen, og aldri nærmere enn fire meter. Kommunen kan godkjenne kortere avstand når naboen har gitt skriftlig samtykke, eller for frittliggende garasje, uthus og lignende mindre bygning.
Mot offentlig veg gjelder byggegrensa i planen. Sier planen ingenting, gjelder veglova § 29. Hovedregelen er 50 meter fra riksveg og fylkesveg og 15 meter fra kommunal veg og gang- og sykkelveg, målt fra midtlinja i kjørebanen. Den grensa er ofte vesentlig strengere enn folk regner med.
I tillegg kommer frisiktsoner, avstandskrav til høyspent og ledningstraseer. Det finnes også private avtaler og servitutter som ikke står i plankartet. Vi sammenstiller det vi får hentet fra offentlige kilder, og sier fra hvor du selv bør gå gjennom grunnboka.
Feilene som går igjen i arealberegningen
Den vanligste feilen er at boden ikke er med i regnestykket. Den ble satt opp for femten år siden, kanskje uten søknad, og står ikke på noen tegning, men den er likevel bebygd areal. Saksbehandleren ser den på flyfotoet. Da kommer regnestykket i retur, og du kan i tillegg måtte søke om boden.
Den andre er høydemålingen på skrå tomt. Bestemmelsen sier at gesimshøyden måles fra gjennomsnittlig planert terreng, ikke fra laveste eller høyeste punkt. På en tomt med to meters fall kan forskjellen tilsvare en hel etasje. Jeg har sett prosjekter der halve underetasjen måtte kuttes fordi terrenget var regnet fra feil referanse.
Den tredje er marginen mot byggegrensa. Tegner du bygget helt inntil grensa, har du ingen margin, og på byggeplassen blir plasseringen aldri helt nøyaktig. Fundamentet forskyves fordi grunnen ikke bærer, formen sklir litt under støp, eller utstikkingen er gjort mot feil grensepunkt. Står du to centimeter utenfor, er du formelt utenfor. Er marginen under en halv meter, anbefaler vi utstikking med koordinater og kontrollmåling før støp. Det koster lite sammenlignet med å rette feilen etterpå.
Eiendomsgrensen i kartet er heller ikke alltid den samme som grensen i marka. Matrikkelkartet har varierende nøyaktighet, særlig i eldre områder. Ligger du helt på kanten, bør du bestille grensepåvisning før du prosjekterer.
Hva du får ut av regnestykket
Du får et tall du kan planlegge etter, og et regnestykke satt opp slik at kommunen kan ettergå hver linje. Det har større betydning enn det kan virke som. Den hyppigste årsaken til mangelbrev i mindre byggesaker er at arealberegningen ikke lar seg kontrollere.
Du får også vite hvor mye margin du har. Har du 38 kvadratmeter igjen og vil bygge et tilbygg på 36, er det ikke rom for å utvide underveis. Har du 90 igjen, har du flere muligheter å drøfte med arkitekten.
Viser regnestykket at du ligger over grensen, sier vi fra og vurderer om dispensasjon etter pbl § 19-2 er realistisk. Utnyttelsesgrad er blant de bestemmelsene kommunene er mest tilbakeholdne med å dispensere fra. Presedensvirkningen i et boligfelt er tydelig.
Spørsmål og svar
Hva betyr %-BYA 24?
Det betyr at bygningene til sammen kan dekke 24 prosent av tomtearealet sett rett ovenfra. På en tomt på 800 kvadratmeter blir det 192 kvadratmeter bebygd areal i alt, medregnet både det som allerede står og parkeringsarealet.
Teller garasjen og boden med i utnyttelsesgraden?
Ja. Alle bygninger på eiendommen teller i bebygd areal, også frittliggende bod, carport og overbygd terrasse. Det gjelder også bygg som i sin tid ble satt opp uten søknad.
Må parkeringsplassen regnes med?
Ja. Etter TEK17 § 5-7 skal parkeringsarealet inngå i beregningsgrunnlaget for grad av utnytting. Hvor mange kvadratmeter per plass som regnes, står ofte i planbestemmelsene, og 18 kvadratmeter er et vanlig tall. Dette er den posten som oftest blir glemt.
Hvor nær nabogrensa kan jeg bygge?
Hovedregelen i pbl § 29-4 er minst halve byggets høyde og ikke under fire meter, hvis planen ikke sier noe annet. Kommunen kan godkjenne kortere avstand når naboen har gitt skriftlig samtykke, eller for frittliggende garasje og uthus der verken BRA eller BYA er over 50 kvadratmeter. Byggegrensa i planen gjelder uansett.
Hva koster oppmåling og beregning?
5 900 kr for en normal tomt. Er tomta skrå, har flere bygninger eller byggegrenser fra flere kilder, går prisen opp mot 8 900 kr. Dette er sluttprisen du betaler.
Hvordan måles gesimshøyde?
Normalt fra gjennomsnittlig planert terreng rundt bygningen opp til skjæringen mellom yttervegg og takflate. På skrå tomt er det referansen som avgjør, og en feil referanse kan utgjøre en hel etasje.
Kan jeg få dispensasjon fra utnyttelsesgraden?
Du kan søke etter pbl § 19-2, men dette er blant de bestemmelsene kommunene er mest tilbakeholdne med å dispensere fra. Presedensvirkningen i et boligfelt er tydelig, og fordelene må være klart større enn ulempene. Før du bestiller søknaden, sier vi hva vi mener om sjansen.
Hva om bygget mitt havner et par centimeter utenfor byggegrensa?
Formelt er du utenfor, og det er kommunen som avgjør hva som skjer videre. Der marginen er under en halv meter, anbefaler vi derfor utstikking med koordinater og kontrollmåling før støp. Å rette det opp i etterkant koster vesentlig mer enn å måle riktig første gang.
Få fast pris — fra 5 900 kr
Fire spørsmål tomteanalysen svarer på
Om Lund Byggesak
Fortell hva du skal bygge, så får du svar på hva saken krever — og hva den koster.
Telefon: 944 54 992
E-post: post@lundbyggesak.no
Oppdrag: hele Norge, digitalt. Befaring og byggeledelse innen to timers kjøring fra Hyggen, 3D-skanning innen tre timer.