Uavhengig kontroll av lufttetthet i nye boliger

Dette blandes sammen i nesten hvert eneste prosjekt. Trykktesten, ofte kalt blower door-test, er en måling. Den gjør et målefirma eller entreprenøren selv, og den hører til utførendes kvalitetssikring. Resultatet er et tall du får på papiret.

Den uavhengige kontrollen er noe annet. Den skal verifisere at det finnes en prosjektert løsning for lufttetthet, og at utførende har rutiner og har fulgt dem. Dessuten sjekker den at målingen er gjort på riktig objekt, til riktig tid og etter riktig metode, og at resultatet holder seg innenfor kravet. Kontrollen kan i prinsippet konkludere med avvik selv om tallet er godt nok. Det skjer gjerne når målingen er gjort på et volum som ikke tilsvarer boenheten.

Konsekvensen for deg som bestiller er praktisk: Du trenger begge deler. Bestiller du bare en måling, mangler du kontrollerklæringen kommunen krever. Bestiller du bare kontroll uten at det finnes en måling, har vi ingenting å verifisere mot. Vi sier fra om hva som mangler i første samtale, og har du ikke noe målefirma, setter vi deg i kontakt med et.

TEK17 setter et lekkasjetall for boligbygning på 0,6 luftvekslinger per time ved 50 Pa trykkforskjell. Det er tallet måleprotokollen din skal vise at bygningen holder seg innenfor. Og det er strengt nok til at ingen når det ved flaks!

Målingen skal gjøres etter anerkjent metode, som regel NS-EN ISO 9972. Det som avgjør om protokollen er brukbar, er detaljene i den. Hvilket volum og hvilken hylsterflate ligger til grunn? Hvilke åpninger ble tettet under målingen? Var ventilasjonen avstengt og tettet slik metoden krever, og sto bygningen i den tilstanden protokollen sier?

Oppgir protokollen et volum som ikke stemmer med boenheten, blir tallet meningsløst uansett hvor pent det ser ut. Slikt skal en kontroll fange opp, og nettopp derfor er kontrollen ingen formalitet.

Målingen bestilt for sent. Dette er den store. Kommer testen etter at påforing, gips, listverk og maling er på, får du et tall. Men du kan ikke gjøre noe med det uten å rive. Riktig rekkefølge er en forberedende måling med lekkasjesøk mens dampsperren er komplett og fortsatt tilgjengelig. Deretter tar du den formelle målingen på tilnærmet ferdig bygning.

Gjennomføringer som ingen eide. Elektrikeren borer for downlights og kabler etter at tømreren er ferdig med dampsperren, og ingen har avtalt hvem som tetter etterpå. Dette er den vanligste enkeltårsaken til at et hus bommer på lekkasjetallet. Og det er ren koordinering, ikke fag.

Overgangen mellom etasjeskille og yttervegg. Tetthetssjiktet blir brutt der bjelkelaget kommer inn i veggen, og den som står der når spørsmålet dukker opp, avgjør løsningen. På tegningen din er dette en strek som går ubrutt rundt hele bygget. På plassen er det en detalj noen må bygge bevisst.

Takfot og møne i bygg med skråtak. Tett vindsperre er ikke tett dampsperre, og en gjennomblåst takfot gir deg et lekkasjetall du ikke retter uten stillas.

Tetting med feil produkt. Ekspanderende skum i stedet for tetteslange og tape rundt vinduer, eller tape som ikke er dokumentert for underlaget det sitter på. Det holder til målingen og slipper etterpå. Nettopp derfor ser kontrollen etter produktdokumentasjon.

Lufttetthet er et av de få kravene i TEK17 der resultatet måles med et tall. Rekkefølgen på arbeidsoperasjonene bestemmer tallet nesten alltid, ikke prosjekteringen, og det gjør erfaring fra drift og utførelse direkte relevant. Spørsmålet er sjelden hva du skal tette, men når. Og hvem gjør det etter at neste fag har vært inne?

Sju år i drift betyr at jeg har sittet i fremdriftsmøtene der dette avgjøres. Der er det som regel tre setninger i fremdriftsplanen som avgjør om tettingen faktisk blir gjort. Kommer kontrollen med det innspillet i tide, er den nok verdt mer enn en kontroll som konstaterer et for høyt lekkasjetall etterpå.

Kontrollrollen har sine grenser: Vi kontrollerer, og vi prosjekterer ikke løsningen for deg i samme sak. Men et avvik som er formulert slik at tømreren vet nøyaktig hva han skal gjøre, hjelper deg likevel. Det er den formen uavhengighetskravet tillater.

Har entreprenøren gjort målingen selv, kan ikke entreprenøren også stå for den uavhengige kontrollen av den. Du må bruke et annet foretak, uten tilknytning som er egnet til å påvirke kontrollen (SAK10 § 14-1).

Det holder heller ikke uten videre at målefirmaet er en annen bedrift enn entreprenøren. Måler samme foretak som kvalitetssikring, og skal kontrollere målingen etterpå, kontrollerer noen sitt eget arbeid. Bare i en annen kolonne i regnskapet.

Vår løsning er enkel og litt kjedelig: Vi måler ikke. Vi kontrollerer målingen, prosjekteringen og utførelsen. Trenger du en måler, henviser vi til et firma vi ikke har økonomisk tilknytning til. Avtalen inngår du direkte med dem.