Uavhengig kontroll av våtrom

Dette er punktet flest bommer på, og det koster folk penger begge veier. Kontrollplikten henger på at selve byggingen av våtrommet er søknadspliktig (SAK10 § 14-2 første ledd). Pusser du opp et bad du allerede har, innenfor samme bruksenhet og samme branncelle, er arbeidet unntatt søknadsplikt. Da har du ingen kontrollplikt heller.

Motsatt vei: En bruksendring fra tilleggsdel til hoveddel er søknadspliktig. Det gjelder for eksempel når kjellerboden blir soverom med bad. Da er badet ditt kontrollpliktig, selv om du bare bygger et lite bad i en enebolig. Tiltaksklasse 1 hjelper deg ikke her. Kravet i første ledd gjelder uansett tiltaksklasse, og nettopp derfor treffer det så mange småprosjekter.

At kontrollplikten faller bort, betyr for øvrig ikke at kravene gjør det. TEK17 gjelder for arbeidet uansett. Bygger du et bad uten dokumentert membransystem, er det like utett enten kommunen har bedt om kontroll eller ikke. Forskjellen er bare hvem som ser etter.

Sluket sitter ikke fast. Det er den vanligste feilen, og den dyreste. Sluket skal være festet til underlaget, slik at det ikke beveger seg i forhold til membranen. Står det festet i gipsplaten eller oppå isolasjonen, får du en relativ bevegelse på noen tideler hver gang noen tråkker ved siden av. Klemringen holder, men mansjetten slipper innenfra, og lekkasjen viser seg som fuktmerker i taket i etasjen under et par år senere. Retter du den før flislegging, er dette en halvdags jobb. Retter du den etterpå, får du nytt gulv.

Fallet passer ikke til dusjen som faktisk ble montert. De preaksepterte løsningene gir deg to veier å gå: fall på hele gulvet, eller et brattere fall i sonen nærmest sluket. Den siste veien forutsetter at dusjen står rett over sluket. Rørleggeren bygger fallet etter tegningen, og så flytter noen dusjen en meter i siste liten fordi speilskapet skulle på den andre veggen. Den endringen ser du sjelden på tegningen. Da er ingen av veiene oppfylt, og vannet renner mot døren.

Oppkanten er spist opp av avretting. Det vanntette sjiktet skal ha oppkant både mot vegg og ved døråpningen. Legger noen sparkel oppå membranen for å få flisplanet dit arkitekten vil ha det, forsvinner marginen. Terskelen ender som det laveste punktet i rommet. Da har du vann på gulvet utenfor. Feilen dukker som regel ikke opp før noen har glemt å skyve dusjdøren helt igjen.

Blandet systemdokumentasjon. Membran fra én leverandør, mansjett fra en annen, sluk fra en tredje. Hver komponent har datablad, men til sammen er de ikke et dokumentert system, og det er systemet vi skal se dokumentert (SAK10 § 14-6). På befaringsdagen er dette en ren papirfeil. Men den lar seg ikke rette i ettertid uten at noe åpnes. Da må du åpne et ferdig gulv.

Gjennomføringer i dusjsonen. Rør som kommer opp gjennom gulvet der de ikke skal, eller sluk plassert så nær vegg at mansjetten ikke får plass til å ligge flatt. Begge deler skjer når rørtraseen bestemmes før våtromsdetaljen er avklart. Det skjer i nesten alle prosjekter der ingen har tegnet badet ordentlig først. Får du tegnet badet før rørene legges, slipper du begge deler.

Regelverket har en praktisk lettelse som få utnytter. Er prosjektering, utførelse og kvalitetssikring gjort etter en anerkjent bransjestandard, kan kontrollen begrenses til å verifisere at anvisningene faktisk er fulgt (SAK10 § 14-6). Det betyr Byggforskseriens anvisninger eller Byggebransjens våtromsnorm.

Har entreprenøren orden i den dokumentasjonen — sjekklister, bilder fra membranarbeidet, riktig systemdokumentasjon — går kontrollen fortere. Det merker du på prisen. Har de det ikke, må vi grave dypere i både prosjektering og utførelse. Da tar det lengre tid, og det er du som betaler for den tiden.

Dette sier vi til deg som bestiller, ikke bare til utførende. Det er nemlig du som betaler for begge deler. Still gjerne entreprenøren ett spørsmål før oppstart: «Dokumenterer dere våtrommet etter våtromsnormen eller Byggforsk?» Svaret er verdt noen tusen kroner senere i prosjektet.

Markedet for uavhengig kontroll av våtrom domineres i dag av takstforetak. Det er ingen regelfeil. DiBK legger til grunn at kontrollpraksis kan være opparbeidet gjennom kontroll av andres arbeid. De nevner uttrykkelig roller som byggeleder, prosjektleder, ekstern kvalitetsleder og takstmann. Kravene til utdanning og praksis følger av SAK10 § 11-3 og § 11-4, ikke av tittelen på visittkortet.

Forskjellen ligger i hvor blikket havner. En takstmann er trent på å beskrive tilstanden til noe som er ferdig. Kontroll etter § 14-6 handler om noe annet: rutiner, produksjonsunderlag, samsvar mellom underlag og utførelse og produktdokumentasjon. Det er prosessdokumenter, og de leses best av noen som har laget dem selv. Vet du hva kontrollen går ut på, ser du forskjellen fort.

Sju år i drift og utførelse betyr noe konkret: Jeg har stått i den fasen kontrollen gjelder. Fremdriftsmøtet der membranen skal ligge før flisleggeren kommer på fredag, og avgjørelsen om sluket kan flyttes 15 cm. Det gjør det lettere å skille et reelt avvik fra et som bare ser rart ut. Og det gjør avvikene enklere for utførende å lukke, slik at du kommer videre.

Den som kontrollerer, må være et annet foretak enn den som prosjekterer eller utfører. Foretaket kan ikke ha juridisk, økonomisk eller personlig tilknytning som påvirker kontrollen (SAK10 § 14-1).

Det betyr at vi må velge rolle i prosjektet ditt. Har vi vært ansvarlig søker eller byggeleder hos deg, tar vi ikke den uavhengige kontrollen av våtrommet i samme sak. Har vi tegnet badet, gjelder det samme. Dette sier vi fra om i første samtale, ikke i sluttfasen når kommunen spør.

Denne grensen er ikke bare formalisme. Verdien av kontrollen ligger i at den som skriver avviket, ikke har noen interesse av at avviket ikke finnes. Det er den verdien du kjøper.