Nabovarsel
Hvem skal varsles i nabovarsel?
Den feilen som oftest stopper et nabovarsel, er at noen mangler på mottakerlista. Du skal varsle naboer og gjenboere (pbl § 21-3). Hvis naboeiendommen er en festetomt, skal både fester og bortfester ha varsel (SAK10 § 5-2). Vi går gjennom lista mot matrikkelen før noe sendes ut.
Pris
Prisen dekker at vi bygger opp og kontrollerer mottakerlista for én eiendom. Festeforhold, sameier og uklare hjemmelsforhold gir høyere pris, opptil 2 900 kr. Prisen du får oppgitt, er den du betaler.
fra 1 200 kr
Dette er prisen du betaler. Prisen gjelder forutsetningene beskrevet over. Endelig pris avtales skriftlig før oppstart.
Dette er inkludert
- Vi henter nabolista og sjekker den mot matrikkelen.
- Du får med alle hjemmelshavere, også der naboeiendommen har flere eiere.
- Vi sjekker festeforholdene, slik at både fester og bortfester kommer med.
- Vi kartlegger gjenboerne dine, altså eiendommene på andre siden av vei eller elv.
- Er naboen et sameie eller borettslag, sørger vi for at varselet går til styret.
- Du får en ferdig mottakerliste, med en kort begrunnelse for hvem som er tatt med.
Tillegg ved behov
- Vi sender ut nabovarselet for deg, digitalt eller på papir.
- Vi finner kontaktpunktet i dødsbo og uskiftede eiendommer.
- Vi håndterer merknadene som kommer inn, og kommenterer dem for deg.
- Vi følger fristene og gir deg en skriftlig datooversikt.
- Vi tegner og lager situasjonsplan.
Dette kommer i tillegg
Prisopplysningsforskriften krever at vi sier fra om kostnader som ikke er med.
- Kommunale gebyrer for naboliste og situasjonskart betaler du rett til kommunen.
- Selve utsendingen av nabovarselet bestiller du som egen tjeneste.
- Tegninger.
- Rettslig avklaring av grenser det står strid om.
- Dispensasjonssøknad etter pbl kapittel 19.
- Ansvarlig søker, som vi tar i tiltaksklasse 1 som eget oppdrag. Prosjekterende og utførende tar vi ikke.
Hvem som skal ha varsel i ulike situasjoner.
| Situasjon | Hvem skal varsles | Hvorfor det bommes |
|---|---|---|
| Vanlig eneboligtomt | Alle hjemmelshavere på naboeiendommen skal ha varsel. | Ektefeller eier sammen, men bare den ene står på lista. |
| Eiendom på tvers av vei | Gjenboeren skal du varsle. | Mange tror veien bryter naboforholdet, men det gjør den ikke. |
| Festetomt | Både fester og bortfester skal ha varsel. | Bortfester bor ikke der, og blir glemt. |
| Sameie / seksjonert bygg | Styret, når sameiet har styre. | Varselet går til én av beboerne i stedet for til styret. |
| Dødsbo | Den som representerer boet. | Hjemmelshaver er død, og varselet blir liggende ubesvart. |
| Borettslag | Laget, som er hjemmelshaver. | Beboerne får varsel i stedet for laget. |
Hva som skiller nabo fra gjenboer
Nabo er den som eier eiendom som grenser rett inntil din. Gjenboer er den som eier eiendom på andre siden av en vei, en elv eller et annet smalt areal. Begge skal du varsle (pbl § 21-3).
Dette er en vanlig feil i tettbygde strøk. Mange tenker at naboforholdet er brutt hvis det ligger en kommunal vei imellom, men det stemmer ikke. En gjenboer som ikke er varslet, stopper saken på samme måte som en nabo som ikke er varslet.
Hvis du er usikker på hvor langt gjenboerbegrepet strekker seg, er hovedregelen at du varsler dem som blir berørt av det du bygger. Ett varsel for mye stopper ingen sak, men ett varsel for lite gjør det.
Mottakerne folk glemmer
Sameier er den første. Grenser tomta di til et sameie eller borettslag med styre, er det nok å varsle styret. Varselet må da gå til styret og ikke til én av beboerne, ellers mangler du kvittering fra riktig mottaker.
Festetomter er den andre. Både grunneier og fester skal ha varsel når naboeiendommen er en matrikulert festeenhet (SAK10 § 5-2). Bortfester er ofte kommunen, en stiftelse eller et gårdsbruk. De har lite med nabolaget å gjøre til daglig, og havner derfor sjelden på lista di.
Dødsbo er den tredje. Hjemmelshaver i matrikkelen er en person som gikk bort for fem år siden, og hjemmelen ble aldri overført. Varselet går til en person som ikke kan svare, og boet får i praksis ikke sagt sin mening. Da må du finne ut hvem som representerer boet, altså arvinger eller bostyrer, og varsle dem i tillegg. Du bør også legge ved et kort notat i saken om hvorfor.
Den fjerde feilen er at nabolista ble bestilt for et halvt år siden. Eiendommer skifter eier, og hvis lista di er gammel, bør du bestille den på nytt.
Når du slipper å varsle
Varsel kan unnlates når arbeidet ikke, eller bare i liten grad, berører naboens interesser (pbl § 21-3). Kommunen kan likevel kreve varsling. Rent innvendige arbeider i et eksisterende byggverk er uttrykkelig unntatt (SAK10 § 5-2). Tiltak som er unntatt fra søknadsplikt, trenger heller ikke nabovarsel.
Terskelen ligger trolig lavere enn de fleste tror. Hvis du endrer en tilleggsdel til hoveddel etter pbl § 20-4, kan det gi flere beboere, mer parkering og mer støy. Det berører naboene dine, selv om ingenting endrer seg utvendig.
Hvis vi er i tvil, varsler vi. Et varsel koster to uker. Hvis du lar være og det blir oppdaget, koster det deg hele saken.
Spørsmål og svar
Hvem regnes som nabo i en byggesak?
Naboer er de som eier eiendom som grenser rett inntil din. Du skal varsle alle hjemmelshavere, ikke bare den ene som står øverst på nabolista.
Hva er en gjenboer?
Det er den som eier eiendom på motsatt side av vei, elv eller et lignende smalt areal. Gjenboeren varsler du på lik linje med naboen (pbl § 21-3).
Må alle seksjonseiere i et sameie varsles?
Nei. Er naboen et sameie eller borettslag med styre, er det nok å varsle styret (DiBK-veiledningen til SAK10 § 5-2). Pass på at varselet faktisk går til styret og ikke til én av beboerne.
Skal både fester og grunneier varsles?
Ja. Hvis naboeiendommen er en matrikulert festeenhet, skal du varsle både festeren og bortfesteren (SAK10 § 5-2).
Hva gjør jeg når hjemmelshaver er død?
Da sender du varselet til den som representerer dødsboet, altså arvingene eller bostyreren. Skriv i saken hvorfor varselet ble sendt dit, slik at kommunen ser grunnen.
Trenger jeg å varsle naboer ved innvendig ombygging?
Rent innvendige arbeider i et eksisterende byggverk er unntatt fra varslingsplikten (SAK10 § 5-2). Endrer tiltaket bruken eller antall boenheter, stiller det seg annerledes.
Hva skjer hvis jeg glemmer én nabo?
Kommunen kan sende saken i retur og kreve nytt varsel med ny to ukers frist. I verste fall kan vedtaket angripes i ettertid fordi noen ikke fikk uttale seg.
Hva koster kontroll av mottakerliste?
Fra 1 200 kr for en vanlig eiendom. Har du sameie, festeforhold eller uklare hjemmelsforhold, går prisen opp mot 2 900 kr.
Få fast pris — fra 1 200 kr
Om Lund Byggesak
Fortell hva du skal bygge, så får du svar på hva saken krever — og hva den koster.
Telefon: 944 54 992
E-post: post@lundbyggesak.no
Oppdrag: hele Norge, digitalt. Befaring og byggeledelse innen to timers kjøring fra Hyggen, 3D-skanning innen tre timer.