Garasje
Fundament til garasje: ringmur, såle eller plate på mark
Står garasjen på jord, skal fundamentet ned til frostfri dybde eller sikres med markisolasjon. Med markisolasjon holder det som regel å grave 30–50 cm under terreng. I de kaldeste kommunene har produsentene ikke tabeller eller anbefaler ikke markisolasjon under en kald garasje, og der må en rådgivende ingeniør vurdere telesikringen. Hva som passer, avhenger av grunnen, klimaet og om garasjen skal varmes opp. Fundamentet avgjør dessuten hvor høy garasjen blir målt fra terrenget, og dermed om du må søke om garasjen. Ligger tomta på bløt grunn eller i et skredområde, trenger du en rådgivende ingeniør. Fundamenter dimensjonerer vi ikke.
Dette er informasjon, ikke et tilbud
Denne siden er informasjon. Selv tar vi rollen som ansvarlig søker i tiltaksklasse 1 — pris og innhold finner du under ansvarlig søker. Prosjekterende, utførende eller uavhengig kontroll tar vi ikke. Ta kontakt, så sier vi hva saken din krever, og peker deg videre til rett foretak for resten.
Pris
Her gir vi ikke fast pris på forhånd. Ta kontakt, så sier vi hva saken din krever, hva vi selv kan ta, og hvem som kan levere resten. Avklaringen er gratis og uforpliktende.
Pris avtales etter en kostnadsfri gjennomgang av tiltaket.
Dette er inkludert
- Vurdering av søknadsplikt: vi regner ut gjennomsnittlig ferdig planert terreng og kontrollerer at gulvhøyden ikke tar garasjen over 4,0 m til møne.
- I garasjetegningen viser snittet gulvkote og terreng på begge sider, og fasadene viser både eksisterende og planert terreng.
Dette kommer i tillegg
Prisopplysningsforskriften krever at vi sier fra om kostnader som ikke er med.
- Vi prosjekterer og dimensjonerer ikke ringmur, såle eller plate. Det må du få fra leverandøren eller en rådgivende ingeniør.
- Geoteknisk undersøkelse av grunnen.
- Graving, støping og utlegging av markisolasjon.
Fundamentløsninger for garasje
| Løsning | Passer som regel når | Det du må avklare |
|---|---|---|
| Ringmur på såle | Tomta skråner, eller gulvet skal ligge over terrenget på nedsiden. | Frostsikres med markisolasjon eller frostfri dybde. Mur over terreng teller i mønehøyden. |
| Ringmurselementer | Du vil slippe vanlig forskaling og ha isolasjonen i samme element. | Står på et komprimert lag telesikre masser. Markisolasjon utenfor på telefarlig grunn. |
| Plate på mark | Tomta er flat, og underlaget kan komprimeres godt. | Trenger et plant lag drenerende masser. Markisolasjon med utstikk på telefarlig grunn. |
| Fundament på fjell | Garasjen står på fjell eller sprengsteinsfylling på fjell. | Ingen frostsikring, men fundamentet skal fortsatt tåle lastene (TEK17 § 10-2). |
Er ringmur eller plate på mark best til garasje?
Plate på mark passer best på en flat tomt med godt komprimert underlag, og ringmur passer best i skrånende terreng. Valget avhenger altså av grunnen og terrenget, ikke av garasjen alene. Plata støper du sammen med gulvet. Ringmuren kan være høyere på nedsiden og lavere på oppsiden, slik at gulvet blir plant.
Ringmuren over terrenget teller med i mønehøyden, så høyden bør du regne ut før du velger løsning. Det er enklest med en garasjetegning med gulvkote og terreng, der snittet viser hvor høyt gulvet ligger over bakken.
Ringmur, såle og plate på mark under garasjen
Ringmur, såle og plate på mark skiller seg på hvordan lasten går ned i grunnen, og hvor dypt du må grave. Felles for alle tre er at garasjen skal ha «tilfredsstillende sikkerhet mot brudd og tilstrekkelig stivhet og stabilitet» (TEK17 § 10-2 andre ledd). Fundamentet skal tåle lastene fra vegger og tak. Snølasten varierer fra kommune til kommune, og fundamentet bærer den samme snølasten som takstolene dimensjoneres for.
En ringmur er en mur langs hele omkretsen av garasjen. Den står på en bredere stripe av betong, og gulvet støper du innenfor muren etter at du har fylt opp med pukk. Muren kan du støpe i forskaling eller sette opp av ringmurselementer. Utførelsen er beskrevet i SINTEF Byggforsk 521.111 «Golv på grunnen med ringmur. Utførelse».
Med «såle» mener folk to ting. Det ene er stripen under ringmuren, og det andre er en hel støpt plate som er både fundament og gulv. Den siste kalles plate på mark.
En plate på mark har en forsterket kant langs ytterkanten, og gulvet støper du i samme omgang. Plata forutsetter et plant og godt komprimert underlag. GLAVA laget et L-element som ytterforskaling til plate på mark, med garasjer og uthus blant bruksområdene. Produktet er nå utgått, men monteringsanvisningen beskriver fortsatt forutsetningene for telesikringen (GLAVA, monteringsanvisning juni 2015).
Hvor dypt må fundamentet til garasjen være?
Med markisolasjon holder det som regel å grave fundamentet 30–50 cm under terreng. Uten isolasjon må fundamentet ned til frostfri dybde, og den varierer med frostmengden der tomta ligger. Står garasjen på fjell eller sprengsteinsfylling på fjell, trengs det ingen tiltak mot tele (GLAVA 2015).
Fryser vannet i jorda under fundamentet, kan grunnen løfte seg, og det kalles telehiv. Du har to måter å unngå det på. Du går ned til frostfri dybde, eller du legger isolasjon i grunnen slik at frosten ikke når under fundamentet.
Går fundamentet ned til frostfri dybde på telesikre masser, trenger du ingen telesikring (GLAVA 2015). Telesikre masser er for eksempel pukk eller grov grus (Jackon, utgave 09-2012).
Markisolasjonen bør normalt ligge minst 30 cm under terreng, slik at den tåler spadestikk. Under isolasjonen skal det ligge minst 100 mm telesikre masser (Jackon 2012).
Frostmengden i kommunen avgjør dybden og isolasjonen
Frostfri dybde er ikke den samme for hele landet. Dybden avhenger av frostmengden der tomta ligger, altså hvor lenge og hvor mye lufttemperaturen ligger under 0 °C. Frostmengden oppgis i timegrader, h°C (Store norske leksikon).
Når fagfolk dimensjonerer mot tele, bruker de «gjerne frostmengden som med bare 1 prosent sannsynlighet vil bli overskredet i løpet av vinteren» (Store norske leksikon). Produsentene oppgir isolasjonstykkelse per kommune ut fra slike tall. GLAVAs tabell gjelder kommunens administrasjonssenter, og produsenten skriver at det «kan være variasjoner innenfor samme kommune».
Produsenttabellene vi har lest, er fra 2012 og 2015. Jackons tabell står i utgave 09-2012, og GLAVA har klimadataene fra byggdetaljblad 451.021 fra mai 2012. Begge bruker kommuneinndelingen fra før 2020, så kommunen din kan stå under et eldre navn. For uoppvarmede bygg gjelder GLAVAs tykkelser dessuten bare deres eget produkt, STYROFOAM 250 SL-A-N, og en fundamenteringsdybde på 450 mm. Har produsenten en nyere utgave, bør du bruke den.
Derfor oppgir vi ikke en frostfri dybde for kommunen din. Kommuner med årsmiddeltemperatur under 1,5 °C eller frostmengde F100 over 50 000 h°C har GLAVA ikke beregnet. For dem skriver GLAVA at telesikringen «må vurderes av rådgivende ingeniør i hvert tilfelle». Jackon merker kommuner med «meget kaldt klima» med stjerne, og der anbefaler produsenten ikke markisolasjon for kalde konstruksjoner.
Loven krever at du tar hensyn til klimaet på stedet når garasjen prosjekteres og bygges (pbl § 29-5 tredje ledd).
Hvor mye markisolasjon trenger en uoppvarmet garasje?
En uoppvarmet garasje trenger 40–150 mm markisolasjon, avhengig av frostmengden der tomta ligger (Jackon 2012, side 14). Tykkelsen står i Jackons kommunetabell for kalde konstruksjoner. Jo tykkere isolasjonen er, desto bredere skal utstikket være. Utstikket for garasjer, boder og uthus står i tabell C, som dekker tykkelser fra 40 mm til 100–120 mm. Gir kommunetabellen mer enn 120 mm, står utstikket ikke i tabell C, og da må du få det oppgitt av produsenten eller en rådgivende ingeniør.
En uoppvarmet garasje får ingen varme fra bygget. Når du frostsikrer en uoppvarmet garasje, kan du bare regne med varmen som er lagret i grunnen i sommerhalvåret (Jackon 2012). GLAVA har beregnet tykkelsene for slike bygg etter SINTEF Byggforsk 521.811 «Telesikring av uoppvarmede bygninger og konstruksjoner. Dimensjonering og utførelse».
Skal garasjen varmes opp, kan du regne med varmen fra bygget i frostsikringen. En oppvarmet bygning avgir noe varme til grunnen, selv om gulvet er godt isolert (Jackon 2012). GLAVA anbefaler da ringmurselementer fremfor L-elementet. Varmer du opp garasjen, kan dessuten energikravene i TEK17 kapittel 14 gjelde (TEK17 § 14-5 første ledd).
Utstikket på markisolasjonen og nabogrensen
Markisolasjonen i grunnen slutter ikke ved ringmuren. For garasjer, boder og uthus går utstikket fra 500 mm ved 40 mm isolasjon til 1 250 mm ved 100–120 mm (Jackon 2012, tabell C). For en oppvarmet garasje skal utstikket være bredere ved hjørnene (GLAVA 2015, tabell for oppvarmede konstruksjoner).
Utstikket får betydning når garasjen står nær nabogrensen. Regneeksempel: Står garasjen 1,0 m fra grensen, og isolasjonen er 100–120 mm med 1 250 mm utstikk, havner 25 cm av isolasjonen på naboens tomt. Da bør du snakke med naboen før du graver, eller la en fagperson vurdere en annen løsning langs den veggen.
Kravet om 1,0 m til nabogrensen for en søknadsfri garasje står i SAK10 § 4-1 første ledd bokstav a. Avstanden måles fra fasadelivet (TEK17 § 6-3).
Hvordan påvirker fundamentet mønehøyden på garasjen?
Høyden fra terrenget opp til gulvet teller fullt ut i mønehøyden. For en søknadsfri garasje er grensene 4,0 m til møne og 3,0 m til gesims, målt fra «ferdig planert terrengs gjennomsnittsnivå rundt bygningen» (SAK10 § 4-1 første ledd bokstav a).
Hever du fundamentet over terrenget, blir hele garasjen tilsvarende høyere. Regneeksempel: En garasje er tegnet med 3,80 m fra gulv til møne. Ligger gulvet 25 cm over gjennomsnittlig planert terreng, blir mønehøyden 4,05 m, og garasjen er ikke lenger unntatt.
I skrånende terreng ligger gulvet høyt over bakken på nedsiden og nær bakken på oppsiden. Målemåten «vil kunne medføre at enkelte fasader får høyere møne- og gesimshøyde mot nabogrense enn henholdsvis 4,0 m og 3,0 m» (DiBK, veiledning til SAK10 § 4-1). Det er gjennomsnittet som avgjør, ikke fasaden på nedsiden.
Fylling rundt ringmuren flytter målepunktet for høyden
Ferdig planert terreng betyr terrenget rundt garasjen slik det blir når du er ferdig. Fyller du opp rundt ringmuren, flytter du altså referansen opp. Mindre fylling eller planering er søknadsfri. Avviket fra opprinnelig terreng skal likevel ikke være mer enn 3,0 m i spredtbygd strøk og 1,5 m i tettbygd strøk. På «eiendom for rekke- eller kjedehus o.l. med tett bebyggelse» er grensen 0,5 m. Fyllingsfoten skal dessuten stå minst 1,0 m fra nabogrensen (SAK10 § 4-1 første ledd bokstav f nr. 7).
Kommunen kan bestemme i planen at høyden skal måles fra eksisterende terreng (TEK17 § 6-2 fjerde ledd). Tar du opp en bratt skråning med en mur på nedsiden, kan muren bli et eget tiltak etter reglene for støttemur og fylling.
Garasje med kjeller, over ledninger eller på bløt grunn
En søknadsfri garasje «må ikke plasseres over ledninger i grunnen», og den «kan ikke underbygges med kjeller» (SAK10 § 4-1 første ledd bokstav a). DiBK oppgir ikke noe minstemål for avstanden til ledningene. Direktoratet anbefaler så stor avstand at ledningene kan vedlikeholdes og repareres.
Skal garasjen ha kjeller, må du sende en byggesøknad for garasje. Du kan søke selv uten ansvarsrett hvis garasjen er frittliggende, ikke skal brukes til beboelse og har inntil én etasje. Verken BRA eller BYA kan da være over 70 m², og det gjelder også en garasje under 50 m² (SAK10 § 3-1 første ledd bokstav b). Kjelleren regnes ikke med i bruksarealet hvis himlingen ligger mindre enn 1,5 m over planert terrengs gjennomsnittsnivå (DiBK, veiledning til SAK10 § 3-1).
Noen tomter tåler ikke et standardfundament. Er grunnen ikke tilstrekkelig sikker, skal kommunen om nødvendig stille særlige krav til byggegrunnen eller nekte bygging (pbl § 28-1 andre ledd). Når du ikke søker, vurderer ikke kommunen grunnen før du bygger, og vurderingen blir din egen (SAK10 § 4-1 andre ledd). Kommunen kan likevel føre tilsyn med søknadsfrie tiltak (DiBK, veiledning til SAK10 § 4-1). Ligger tomta i en hensynssone for skred eller flom, gjelder bestemmelsene for sonen like fullt.
Kan du støpe såle og ringmur til garasjen selv?
Ja, fundamentet kan du støpe selv, både på en søknadsfri garasje og på en garasje du søker om selv etter pbl § 20-4. Du har da ansvaret for at fundamentet tåler lastene (TEK17 § 10-2).
Sålen trenger ingen egen søknad, fordi fundamentet er en del av garasjen. Er garasjen søknadsfri, er fundamentet det også. Krever garasjen søknad, venter du med grunnarbeidet til tillatelsen er gitt. Terrengendring rundt garasjen kan likevel bli søknadspliktig hvis den går ut over grensene (SAK10 § 4-1 første ledd bokstav f nr. 7).
Produsentenes monteringsanvisninger for ringmur og plate på mark beskriver hvordan du gjør det, steg for steg. Tabellene deres gjelder likevel bare når grunnen og klimaet stemmer med forutsetningene.
Drenering under fundamentet og takvann fra garasjen
Fundamentet bør stå på et underlag som leder vannet bort. Før du setter L-elementer til plate på mark, skal byggegrunnen planeres, komprimeres og avrettes med drenerende masser. God komprimering reduserer faren for setninger (GLAVA 2015). På bløt grunn anbefaler Jackon fiberduk mellom grunnen og det drenerende laget.
Vannet fra taket skal også et sted. Loven krever at overvannet i størst mulig grad infiltreres eller fordrøyes på eiendommen (pbl § 28-10). Leder du takvannet rett ned ved ringmuren, havner det i massene du nettopp har drenert. Vi anbefaler derfor at du fører nedløpet bort fra fundamentet, slik at vannet ikke renner ned langs muren. Planen kan ha egne regler for overvann.
Terrenget rundt garasjen bør falle bort fra veggene når du planerer. Det samme terrenget bestemmer gjennomsnittsnivået du måler høyden fra. Terreng og høyde bør du derfor tegne i samme omgang.
Hva fundamentet betyr for søknaden og prisen
Kjøper du byggesett eller ferdiggarasje, må du som regel regne fundamentet som en egen post i totalprisen for garasjen med grunnarbeid. Før du bestiller, bør du avklare hvem som tegner og bestemmer fundamentet, og om byggesett eller tegninger og egen snekker passer best for tomta di.
Høyden på garasjen avhenger av fundamentet. Er du usikker, kan vi vurdere søknadsplikten for garasjen før du graver, og da regner vi ut gjennomsnittsnivået for terrenget.
Spørsmål og svar
Må du søke for å støpe såle til garasjen?
Nei, ikke for sålen alene. Den følger søknadsplikten til selve garasjen.
Hva er ringmurselementer?
Ringmurselementer er isolerte forskalingselementer som settes opp i stedet for vanlig forskaling.
Kan markisolasjonen havne på naboens tomt?
Ja. Med 1 250 mm utstikk og garasjen 1,0 m fra grensen ligger 25 cm av isolasjonen hos naboen, så snakk med naboen før du graver.
Hvor dypt skal markisolasjonen ligge?
Minst 30 cm under terreng, slik at et spadestikk ikke når den (Jackon 2012).
Vi sier hvilket løp saken din havner i
Vi tar saker i hele landet. Vurdering, tegninger og søknad gjør vi ut fra målene, bildene og kartet du sender.
Dette er informasjon, ikke et tilbud
Denne siden er informasjon. Selv tar vi rollen som ansvarlig søker i tiltaksklasse 1 — pris og innhold finner du under ansvarlig søker. Prosjekterende, utførende eller uavhengig kontroll tar vi ikke. Ta kontakt, så sier vi hva saken din krever, og peker deg videre til rett foretak for resten.
Gratis og uforpliktende. Kan vi ikke ta saken, sier vi det rett ut — og peker deg til noen som kan.
Om Lund Byggesak
Fortell hva du skal bygge, så får du svar på hva saken krever — og hva den koster.
Telefon: 944 54 992
E-post: post@lundbyggesak.no
Oppdrag: hele Norge, digitalt. Befaring og byggeledelse innen to timers kjøring fra Hyggen, 3D-skanning innen tre timer.