Støttemur og fylling – når må du søke?

Regelen om forstøtningsmur i SAK10 § 4-1 har to alternativer, og de speiler hverandre: Jo høyere muren er, jo lenger unna naboen skal den stå.

Inntil 1,0 m høyde krever minst 1,0 m til nabogrensen. Inntil 1,5 m krever minst 4,0 m. Er muren høyere enn 1,5 m, eller står den nærmere enn dette, må du søke.

Høyden måler du på den synlige delen, fra terrenget foran og opp til murtoppen. Legger du et rekkverk eller en levegg oppå, teller ikke det med i murhøyden. Men leveggen har sine egne grenser, og den måler du fra ferdig planert terreng, altså fra bakken foran muren.

Muren må dessuten ikke ta sikten mot vei eller avkjørsel. Det gjelder uansett hvor høy den er, og hvor langt fra grensen du setter den.

Er muren høyere enn unntaket tillater, blir den behandlet som en konstruksjon etter pbl § 20-1. Da krever kommunene normalt ansvarlige foretak. Vi har ikke erklært ansvarsrett og kan ikke ta den rollen. Vurderingen gjør vi derimot gjerne, sammen med terrengsnitt og situasjonsplan. Og trenger du en byggeleder mens muren står på, følger vi utførelsen.

Nesten ingen bygger en mur uten å endre terrenget. Og fylling og planering har egne grenser i SAK10 § 4-1, strengere enn du regner med.

I spredtbygd strøk kan terrenget avvike inntil 3,0 m fra det opprinnelige. I tettbygd strøk går grensen ved 1,5 m. På eiendom med rekkehus, kjedehus eller annen tett bebyggelse er den 0,5 m. Foten av fyllingen skal ligge minst 1,0 m fra nabogrensen.

En halv meter på en rekkehustomt er ingenting. Skal du plane ut en skrå hage for å få en flat plen, er du forbi grensen etter to lass med masse. Og da har du allerede gjort et byggetiltak.

Henger muren og terrengarbeidet sammen, ser kommunen dem som ett tiltak. Du kommer altså ikke langt med at muren er 0,9 m og dermed lovlig, når den står der for å holde en fylling på 1,8 m. Det er den samlede terrengendringen som teller.

Er avviket over grensen, må du søke. Og som regel stopper det ikke der: Planbestemmelsene har gjerne egne krav om at terrenget skal tilpasses omgivelsene. Da er du avhengig av at kommunen godtar selve terrengendringen.

Mur er der jeg har sett de dyreste feilene målt mot hva selve arbeidet koster. En mur som velter, tar med seg alt som ligger over.

Drenering bak muren mangler. En forstøtningsmur skal ha drenerende masse bak seg og en drensledning i bunnen som er ført ut. Uten det bygger vanntrykket seg opp bak muren, og om vinteren fryser vannet og presser på. Vi har sett natursteinsmurer som sto i femten år og så gikk over ett år. Da hadde eieren lagt asfalt over toppen og stengt det vanninntrenget muren egentlig hadde levd fint med.

Muren fundamenteres over frostfri dybde. Såle på 40 cm i telefarlig masse gir bevegelse hver vinter. Først viser det seg som en sprekk i fugen. Så som en utbuling.

Grunnforholdene sjekkes ikke. På Østlandet, og særlig i Drammensområdet og langs Lierdalen, er marin leire og kvikkleire en reell problemstilling. En fylling eller en utgraving kan virke harmløs i seg selv, men den kan endre stabiliteten i et helt område. TEK17 kapittel 7 stiller krav til sikkerhet mot naturpåkjenninger og til dokumentert områdestabilitet. De kravene gjelder uansett om tiltaket er unntatt søknadsplikt. Sjekk NVEs aktsomhetskart før du bestiller gravemaskin. Ligger tomta di innenfor en aktsomhetssone, skal en geotekniker inn – dette er ikke noe å ta sjanser på.

Rekkverk mangler på toppen. Er fallhøyden fra murtoppen over 0,5 m, og ferdes det folk der, skal du sikre den. Det er ingen byggesaksregel, det er kravet i TEK17 om sikkerhet i bruk – og et ansvar du sitter med som eier.

Muren settes i grensen etter avtale med naboen. Muntlige naboavtaler overlever sjelden et eierskifte. Står muren i grensen, bør du ha avtalen skriftlig og helst tinglyst. Både høyde og avstand skal du dokumentere med innmåling.