Levegg og gjerde – søknadsplikt og grenser

Regelen om levegg i SAK10 § 4-1 gir deg to alternativer. Høydegrensen er den samme i begge, 1,8 m. Lengden avhenger derimot av hvor nær grensen du legger deg.

Står leveggen minst 1,0 m fra nabogrensen, kan den være inntil 10,0 m lang. Den kan stå fritt, eller henge sammen med et bygg.

Skal den stå helt inntil nabogrensen, er lengden inntil 5,0 m. Logikken er grei nok: Jo nærmere naboen skjermen står, jo mindre lys og utsikt får den lov til å ta.

Høyden på 1,8 m måler du fra ferdig planert terreng. Setter du leveggen oppå en støttemur eller en oppfylt platting, teller underlaget med. Da kan en skjerm på 1,8 m fort bli 2,4 m, og der er du utenfor unntaket.

Innhegning mot vei har sin egen regel: Et åpent og lett gjerde på inntil 1,5 m er unntatt, men bare når det ikke tar sikten. Det siste er ingen formalitet. Frisiktsoner er tegnet inn i mange reguleringsplaner, og kommunen følger dem opp. Tette, tyngre gjerder mot vei krever tillatelse, selv om de er lave.

Et åpent og lett gjerde som ikke står mot vei, regnes normalt ikke som et tiltak etter plan- og bygningsloven. Vi snakker om flettverk, stakitt og spiler med luft mellom. Et slikt gjerde er strengt tatt ikke «unntatt» fra søknadsplikt – det faller utenfor tiltaksbegrepet, og du trenger ikke søke. Gjerde mot vei er derimot et tiltak. Et åpent og lett gjerde er unntatt søknad opp til 1,5 m, mens et tett og tyngre gjerde mot vei krever tillatelse.

Men du står ikke helt fritt av den grunn. Reguleringsplanen for eiendommen din kan si noe om både høyde og utforming, og de bestemmelsene gjelder uansett. Mange kommuner har dessuten egne regler om gjerde mot vei og i frisiktsoner i arealdelen.

Forholdet mellom deg og naboen hører under grannegjerdelova, ikke under plan- og bygningsloven. Den handler om hvem som kan kreve gjerde, hvem som betaler og hvem som vedlikeholder. Kommunen har ingen rolle der. Det er en sak mellom naboene, og i verste fall for jordskifteretten.

Grensen mellom gjerde og levegg går på tetthet og høyde. Et tett plankegjerde på 1,8 m er en levegg, og kommunen behandler det som det. Et flettverksgjerde på samme høyde er det ikke.

Levegg er nok det tiltaket som utløser flest naboklager, målt mot hvor lite det er. Her er mønstrene som går igjen.

Seksjonene summeres. Mange setter opp 8 m langs grensen og 6 m rundt hjørnet mot uteplassen, og regner hver seksjon for seg innenfor 10-metersgrensen. Kommunen ser derimot én sammenhengende skjerm på 14 m, og da må du søke for hele tiltaket. Skal du dele den opp, må åpningen mellom seksjonene være reell, ikke symbolsk.

Leveggen står ikke der eieren tror grensen går. Vi har målt inn levegger som sto 40 cm inne på naboens tomt. Da er det ikke lenger et byggesaksspørsmål, men en eiendomstvist – og løsningen er å flytte skjermen. Er avstanden i grenseland, bestiller du situasjonskart og får inn grensepunktene før du graver stolpehullene.

Høyden måles etter oppfylling. En levegg på 1,8 m som står på en platting 40 cm over terrenget, er 2,2 m over ferdig planert terreng. Kommunen måler fra terrenget, ikke fra plattingen.

Frisikten brytes ved avkjørselen. Denne ender oftest med pålegg om riving, siden det er et trafikksikkerhetsspørsmål og kommunen har lite rom for skjønn. Sjekk om planen har en frisiktsone før du setter opp noe nær innkjørselen.

Fundamentet er for grunt. Stolper satt 50 cm ned i telefarlig masse løftes hver vinter. Etter tre sesonger står leveggen skjevt, og skruene har trukket seg ut. Sett stolpene til frostfri dybde, eller bruk stolpesko på fundamenter som går ned til frostfritt. En levegg tar dessuten mer vindlast enn folk regner med – 1,8 x 10 m er 18 kvadratmeter tett flate.