Terrasse og platting – når må du søke?

Vilkårene for terrasse er stramt formulert, og de gjelder samtidig (SAK10 § 4-1).

Terrassen skal henge sammen med en bygning. Bygger du en frittliggende plattform midt på plenen, faller den utenfor unntaket. Det gjelder selv om den er både lav og liten.

Høyden skal ikke på noe punkt være mer enn 1,0 m over eksisterende terreng. Merk deg ordet eksisterende: Det er terrenget slik det er før du bygger, ikke etter at du har fylt opp. Har du en tomt som faller, kan terrassen ligge 40 cm over bakken i den ene enden og 1,4 m over i den andre. Da er det det høyeste punktet som avgjør.

Terrassen kan ikke stikke lenger ut fra fasadelivet på bygningen enn 4,0 m. Fasadelivet er veggflaten, og du måler verken fra takutstikket eller fra grunnmurskanten.

Avstanden til nabogrense skal være minst 1,0 m, og terrassen kan ikke være overbygd. Rekkverket kan du gjerne føre inntil 1,2 m over terrassegulvet uten at det regnes med i høyden.

Blir terrassen høyere enn 1,0 m, stikker den lenger ut enn 4,0 m, eller skal den ha tak, gjelder ikke terrasseunntaket. Er den understøttet og inntil 15 m², kan den likevel være unntatt som tilbygg. Ellers er du over i søknad. Det har vi skrevet en egen side om – veranda og balkong. Kikk gjerne på den, der står også prisene for tegninger og søknad.

Bygger du en platting rett på bakken, regnes den normalt ikke som et selvstendig tiltak. Da skal den heller ikke med i bebygd areal, og grensen går ved 0,5 m. Stikker konstruksjonen mer enn en halv meter over gjennomsnittsnivået på terrenget rundt, teller den med i BYA etter veiledningen om grad av utnytting.

Det er her mange får seg en overraskelse. En terrasse på 40 m² som ligger 80 cm over bakken er unntatt søknadsplikt, men den er likevel fullt ut med i bebygd areal. Har tomta di 25 % BYA og du ligger på 24 % fra før, er terrassen i strid med planen. Da er den ikke unntatt likevel, siden unntaket bare gjelder tiltak som er i samsvar med plan.

Det slår særlig ut på rekkehus- og kjedehustomter. Der er utnyttingsgraden gjerne brukt opp allerede ved overtakelsen fra utbygger.

Terrassen kan også bli det som stopper neste prosjekt: Du bygger terrassen først. To år senere oppdager du at boden eller garasjen ikke får plass innenfor planen.

Terrasser er lette å bygge og vanskelige å rette. Her er de fire feilene vi ser oftest.

Høyden måles fra feil punkt. Folk måler fra bakken der de står med spaden, og da lander de på 90 cm. Men kravet gjelder på hvert punkt, målt fra eksisterende terreng. Der tomta faller mest, kommer terrassen fort på 1,15 m. Forskjellen er nok til at terrassen er søknadspliktig – og da står den ferdig.

Terrengbehandlingen glemmes. Mange bygger opp terrenget under og rundt terrassen med masse for å slippe høy konstruksjon. Fylling og planering har sine egne grenser (SAK10 § 4-1). Du kan avvike inntil 1,5 m fra opprinnelig terreng i tettbygd strøk og 3,0 m i spredtbygd. På rekke- og kjedehustomter med tett bebyggelse er grensen bare 0,5 m. Fyllingsfoten skal ligge minst 1,0 m fra nabogrense. Du kan altså gjøre terrassen lovlig og fyllingen ulovlig i samme operasjon.

Rekkverket blir for lavt eller for klatrevennlig. Er det fare for fall, må du ha rekkverk på minst 1,0 m. Åpningene kan ikke slippe gjennom mer enn 0,10 m (TEK17 § 12-17). Vannrette spiler som barn klatrer i, er ikke i tråd med kravet, selv om det ser fint ut i katalogen. Dette gjelder uansett om terrassen er søknadspliktig eller ikke – tekniske krav følger ikke søknadsplikten.

Konstruksjonen står for grunt og for tett på grunnmuren. Punktfundamenter satt rett på bakken løfter seg om vinteren, og da skyver terrassen på kledningen der den er festet i huset. Legger du terrassebordene tett inntil kledningen, holder de på fukten mot veggen. Det skal være luft, og det skal være fall bort fra huset. Vi har sett råteskade i bunnsvillen som utelukkende skyldes en terrasse bygget 5 cm for høyt opp på kledningen.