Pipe og ildsted – søknadsplikt og meldeplikt

Mindre tiltak i et byggverk du har fra før er unntatt søknadsplikt (SAK10 § 4-1). Der ligger også det å installere, endre eller reparere et ildsted innenfor én bruksenhet eller branncelle. Setter du en vedovn inn i en pipe du har fra før, trenger du altså ikke å søke. Det samme gjelder om du bytter ut en gammel ovn, eller river den ut.

Rehabiliterer du en skorstein innvendig, typisk med foring i stål eller keramisk element, regnes det normalt som reparasjon av en installasjon du har fra før. Da havner du innenfor det samme unntaket. Betingelsen er at du holder deg innenfor én bruksenhet og ikke endrer bygget utvendig.

En helt ny skorstein er noe annet. Det er et nytt konstruktivt element som går gjennom etasjeskiller og tak. Det endrer fasaden, og det har alt å si for brannsikkerheten. Kommunene behandler dette som søknadspliktig, og de krever som regel ansvarlige foretak. Vi har ikke erklært ansvarsrett og kan derfor ikke være ansvarlig søker. Men vi finner ut av hva kommunen din faktisk krever, og vi hjelper deg med tegningene som skal inn i saken.

Og husk: Grensen går ved bruksenhet og branncelle, ikke ved hus. Bor du i rekkehus, tomannsbolig eller leilighet, må du sjekke konkret om tiltaket berører andre brannceller.

Et nytt ildsted er unntatt søknadsplikt etter plan- og bygningsloven. Du skal likevel melde fra til det lokale brann- og feiervesenet. Hjemmelen ligger i forskrift om brannforebygging. Som eier skal du si fra om nytt eller endret ildsted. Da får feieren oppdatert feie- og tilsynsrutinene sine.

Dette er to ordninger med to helt ulike formål, og de blandes hele tiden. Byggesaken handler om arealbruk og byggverk. Feiermeldingen handler om at pipa skal feies og anlegget ha tilsyn.

I meldingen sier du normalt hvem som har montert, hvilket ildsted som er satt inn, hvilken pipe det er koblet til og når det ble gjort. De fleste kommuner har digitalt skjema. Feieren kommer på tilsyn og ser over montasjen – gjerne ikke med en gang, men innenfor tilsynssyklusen.

Meldingen har dessuten en praktisk side. Mangler den, kan forsikringsselskapet stille spørsmål ved dekningen om det først begynner å brenne. Ildstedet ble jo aldri registrert.

Ildsted er tiltaket der det svir mest å gjøre feil, og der regelverket paradoksalt nok krever minst papir. Dette er det vi ser.

Avstanden til brennbart materiale tas på øyemål. Hvert ildsted har en montasjeanvisning med minsteavstander til brennbar vegg, med og uten strålingsskjerm, og til møbler foran. Disse er testet og gjelder det ene produktet – noen generell tommelfingerregel finnes ikke. Vi ser jevnlig ovner satt 20 cm fra en panelvegg fordi «det var slik den gamle sto». Den gamle var en annen modell.

Gulvplaten er for liten. Den skal dekke gnistsonen foran og ut til sidene etter anvisningen. En stilig liten glassplate som slutter der ovnsdøra åpner, gjør ikke jobben.

Forbrenningsluften mangler i tette hus. I en bolig med balansert ventilasjon og god lufttetthet får ovnen for lite luft. Da får du røyk inn i rommet når du åpner døra, dårlig trekk og i verste fall karbonmonoksid. Løsningen er å føre forbrenningsluft rett inn til ildstedet. Det bør du planlegge før hullet i gulvet er borte.

Røykrøret går gjennom brennbar vegg uten godkjent gjennomføring. Det er en klassiker i eldre hus, der ovnen står i et hjørne og pipa er i naborommet. Gjennomføringen skal være dokumentert for formålet.

Pipa er ikke kontrollert før den nye ovnen kobles på. En gammel teglpipe kan ha løse fuger, gamle ovnsuttak som bare er murt løst igjen, og lekkasjer inn i etasjeskillet. Kobler du en moderne rentbrennende ovn på en gammel pipe, får du dessuten mer kondens og sot. Røykgasstemperaturen er nemlig lavere enn den var med den gamle ovnen. Få feieren til å se på pipa før du bestiller ovn, ikke etterpå.