Solceller og søknadsplikt etter nye SAK10 § 4-3

Fram til sommeren 2026 fantes det ingen egen bestemmelse om solenergianlegg i byggesaksforskriften. Kommunen vurderte anlegg på tak etter reglene om fasadeendring, og praksis varierte fra kommune til kommune. Noen så solceller på skråtak som en fasadeendring uten å endre karakteren på bygget. Da slapp du å søke. Andre kommuner krevde søknad.

Ved forskrift 12. juni 2026 nr. 1130 fikk SAK10 en ny § 4-3 om solenergianlegg. Den gjelder anlegg som verken krever søknad eller tillatelse, og virker fra 1. juli 2026. Samtidig kom § 4-4 om utvendig etterisolering og § 4-5 om ladestasjoner.

Kjernen i § 4-3 er denne: Du slipper å søke når du setter opp, endrer, reparerer eller river solcellepaneler og solfangere på eksisterende småhusbebyggelse. Betingelsen er at du integrerer anlegget i taket, monterer det parallelt med takflaten eller monterer det på flatt tak. Monterer du flatt på vegg, er grensen 15 m² samlet areal. Setter du anlegget frittstående på terreng, er grensen inntil 15 m² i tettbygd strøk og inntil 50 m² i spredtbygd strøk. Høyden kan være inntil 1,0 m, og du må holde minst 4,0 m til nabogrensen.

To forbehold går igjen i hele bestemmelsen: Anlegget må ikke bryte brannskiller, og det må ikke være i strid med annet regelverk. Det siste dekker reguleringsplan, kommuneplanbestemmelser, hensynssoner for bevaring og kulturminneloven.

Mye av det du finner på nett om solceller og søknadsplikt, er skrevet før dette. Sjekk alltid datoen på kilden. Og sjekk datoen på kommunens egen nettside – den henger gjerne etter.

I rekkehus og kjedehus går brannveggen mellom boenhetene opp gjennom takkonstruksjonen. Den skal hindre at en brann sprer seg fra boligen din til naboens før brannvesenet rekker fram. Det er en av de viktigste sikkerhetsfunksjonene i hele bygget.

Går fire naboer i en rekke sammen om ett felles anlegg, blir panelene gjerne lagt som ett sammenhengende felt over hele takflaten. Da ligger brennbar konstruksjon, kabler og elektriske komponenter tvers over brannskillet. Forutsetningen bestemmelsen bygger på, ryker. Anlegget er ikke unntatt.

Løsningen er å avslutte panelfeltet med avstand på hver side av brannveggen. Kabler skal du ikke føre over skillet. Hvor stor avstanden må være, kommer an på konstruksjonen. Det er brannrådgiveren eller leverandøren som må dokumentere den.

Vi ser at dette sjelden er tema i tilbudene fra installatørene. De tegner naturlig nok det anlegget som gir mest produksjon. Men ansvaret ligger hos deg som huseier etter SAK10 § 4-1 andre ledd og tilsvarende for § 4-3 – ikke hos den som monterte.

Unntak fra søknadsplikt er ikke unntak fra fysikk. Etter sju år med tak og etterarbeid er dette det vi ser går igjen.

Gjennomføringer i undertaket som ikke tettes. Skinnefestene skrus gjennom både taktekking og undertak. Hver skrue er et mulig lekkasjepunkt. På et papptak eller et undertak av folie holder ikke en gummiskive alene i tjue år. Du bør bruke fester som er dokumentert for tekkingen. Og du tetter slik leverandøren av tekkingen krever – ikke slik solcellemontøren pleier.

Snølast. Et tak dimensjonert i 1978 tar datidens snølast, uten tilleggslast fra paneler. Snøen legger seg dessuten annerledes på en panelflate enn på tekkingen. Panelene gir deg snøfonner og istapper der det ikke var noen før. Har du et eldre hus med sperrer på 36x148 og lange spenn, er dette en reell problemstilling. Den blir ikke mindre av at anlegget er unntatt søknadsplikt.

Snøras fra panelflaten. Paneler er glatte. Snøen som før lå i ro på et papptak, kommer nå i ett ras over inngangspartiet. Snøfangere over dør og gangvei er ikke et søknadsspørsmål. Men det er et sikkerhetsspørsmål, og ansvaret er ditt.

Elektrisk arbeid som ikke er meldt. Anlegget skal en registrert elektrovirksomhet utføre etter NEK 400. Du skal dessuten meldes inn som plusskunde hos nettselskapet før produksjonen kobles på nettet. Ingen av delene har noe med byggesaken å gjøre, men begge blir glemt like ofte.

Ligger huset ditt i en hensynssone for bevaring, eller er det SEFRAK-registrert, stopper prosjektet hos kulturminnemyndigheten uansett hva § 4-3 sier. Sjekk det først. Det tar ti minutter og sparer deg gjerne for et depositum til leverandøren.

Samme forskriftsendring ga oss to bestemmelser til. Dem er det verdt å kjenne til dersom du uansett skal gjøre noe med huset.

Utvendig etterisolering kom inn i § 4-4. Legger du inntil 15 cm isolasjon med kledning utvendig på småhusbebyggelse, slipper du både søknad, tillatelse og dispensasjon. Unntaket gjelder ikke når arbeidet krever inngrep i bærende konstruksjoner. Det gjelder heller ikke når arbeidet endrer karakteren på byggverket vesentlig, bryter brannskiller eller fører til brudd på avstandskrav. Må du flytte vinduer og dører fordi isolasjonen bygger utover, er det omfattet. Merk avstandskravet: 15 cm isolasjon med kledning flytter fasaden omtrent 17 cm nærmere naboen. Står huset 4,0 m fra grensen fra før, er du under kravet etterpå.

Ladestasjoner ligger i § 4-5. Frittliggende ladestasjoner for elbiler og elfartøy er unntatt på areal som i plan er avsatt til bensinstasjon, parkeringsplass, havn eller kaianlegg. Samlet størrelse kan ikke være over 50 m² BRA og BYA. Ladepunkter, installasjoner, strømskap, takoverbygg og oppstillingsplasser som hører til stasjonen, regnes med i arealet.

Skal du bare henge opp en ladeboks på egen vegg, betyr § 4-5 lite for deg. En veggmontert lader på egen bolig er uansett ikke et søknadspliktig tiltak. Bestemmelsen retter seg mot frittliggende ladeanlegg på fellesarealer og næringstomter.