Er carport søknadspliktig?

Misforståelsen er lett å kjenne igjen: Det er jo bare et tak på fire søyler. Ingen vegger, ingen dør, knapt noe gulv å snakke om. Da teller det vel lite?

Dette stemmer ikke.

Bebygd areal er kort forklart hvor stor del av tomta bygningene dekker, sett rett ovenfra. Det er takflaten som avgjør, ikke veggene. En carport på 3,5 x 6,0 m gir 21 m² BYA, nøyaktig like mye som en garasje med samme fotavtrykk. Bruksarealet er derimot nesten null. Et åpent overbygd areal regnes nemlig ikke som BRA etter NS 3940.

Utslaget blir litt pussig. Carporten din kan ha omtrent 0 m² BRA og 21 m² BYA på én og samme tid. Og det er BYA-tallet saksbehandleren ser på når hun kontrollerer utnyttingsgraden på tomta.

Husk at parkeringsplassene også teller. Krever reguleringsplanen to biloppstillingsplasser, regner de fleste kommuner 18 m² per plass inn i bebygd areal – selv om plassen bare er grus. Legger du carporten over de samme plassene, blir arealet ikke telt to ganger. Men noen rabatt får du heller ikke.

Grensen på 50 m² gjelder bare bygninger som står fritt. Bygger du carporten inntil husveggen, er den et tilbygg – og da er grensen for å slippe å søke 15 m². Det er omtrent en halv carport.

Frittliggende betyr minst 1,0 m til huset og til andre bygninger på eiendommen. Setter du carporten 60 cm fra veggen for å slippe regn i mellomrommet, har du bygget et tilbygg uten å vite det. Trekk den heller ut til 1,2 m. Da er du på trygg grunn, og konstruksjonen får luftet seg.

Vil du likevel ha carporten inntil huset, er ikke det noe problem i seg selv. Er tilbygget mellom 15 og 50 m², sender du nabovarsel og tegninger og søker selv (pbl § 20-4). Ingen foretak trenger å erklære ansvarsrett. Vil du slippe å søke, må tilbygget være inntil 15 m² og understøttet, altså båret av søyler ned i bakken. Det kan heller ikke gå over mer enn to etasjer eller plan på huset, og det skal som regel stå minst 4,0 m fra nabogrensen.

Merk deg en ting til: Kommunen ser tilbygget opp mot husets samlede uttrykk og mot byggegrensen i planen. En frittstående carport lenger inn på tomta har som regel færre hindringer å komme forbi.

Etter flere år som byggingeniør og tømrer er det fire ting som går igjen ved carporter. Ingen av dem handler om at folk ikke har lest forskriften.

Gesimshøyden. En carport skal ha fri høyde under bjelken, gjerne 2,2 m, og oppå den kommer bjelkehøyde, taktro og tekking. Legger du sammen, er du fort på 2,8–3,0 m før du har regnet inn fallet på tomta. Grensen på 3,0 m gesims er trangere enn folk tror, og et pulttak med høy forkant sprenger den lett. Ligger tomta skrått, måler du høyden fra gjennomsnittet av ferdig planert terreng rundt bygningen – ikke fra det laveste hjørnet.

Søylene støpes før noen har målt til grensen. Gjerder står erfaringsmessig 10 til 40 cm feil, og av og til meter feil. Er avstanden i grenseland, bestill situasjonskart og få grensepunktene inn før betongen kommer. Å flytte fire nedstøpte søyler 30 cm er ikke praktisk mulig.

Innkledningen som kommer to år senere. Carporten blir kald og full av snøfokk, og så setter du opp kledning på tre sider og en port foran. Da er den ikke lenger åpen: Arealet blir bruksareal, og vurderingen du gjorde i sin tid holder ikke. Skal du kle inn senere, si fra nå. Da regner vi på begge situasjonene med én gang.

Snølasten. At tiltaket er unntatt søknadsplikt, betyr ikke at det er unntatt fra de tekniske kravene i TEK17. Konstruksjonen skal tåle snøen der du bor, og carporter har lange spenn og få avstivende vegger. Vi ser flere nedbøyde carporttak enn nedbøyde garasjetak. De fleste av dem kom etter en uke med våt snø i februar. Bygger du etter en ferdig byggesatspakke, sjekk at den er dimensjonert for snølastsonen din og ikke for et snitt på Sørlandet.

De færreste carporter blir over 50 m². En dobbel carport på 6,0 x 6,0 m ligger på 36 m², og med en bod på 8–10 m² i enden er du fortsatt godt innenfor.

Kommer du likevel over, faller carporten ut av unntaket. Men den er fremdeles i kategorien du kan søke om selv. Pbl § 20-4 dekker frittliggende bygning på inntil 70 m² i én etasje som ikke skal brukes til beboelse.

Praktisk betyr det at du er søker selv. Du sender nabovarsel med to ukers merknadsfrist, og du leverer situasjonsplan sammen med plan-, snitt- og fasadetegninger. Kommunen har tre ukers behandlingsfrist når søknaden er komplett og i samsvar med plan (pbl § 21-7 tredje ledd), også om naboene har merknader. Behandlingsgebyret ligger typisk mellom 4 000 og 12 000 kr på Østlandet, avhengig av hvilken kommune du bor i.

Vi har skrevet mer utfyllende om grensene for garasje og uthus. Kikk gjerne på den siden om carporten din havner i samme størrelsesorden.

Selve carporten er sjelden problemet. Det er de fire tallene rundt den som avgjør: bebygd areal på hele tomta, gesimshøyden, avstanden til grensen og hva reguleringsplanen tillater der du bor.

Send oss målene og adressen. Så sier vi i klartekst hvilken kategori carporten din havner i, med hjemmel du kan vise fram. Viser det seg at du ikke får plass innenfor unntaket, får du beskjed før du har kjøpt en eneste stolpesko. Ta kontakt, så ser vi på tomta di!